Bifile utfordrer det skeive miljøet

I Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020», står det svart på hvitt at det å være skeiv er sterkt korrelert med redusert livskvalitet.

1 av 3 skeive opplever i liten grad mestring i livet, mot 1 av 5 heterofile. Det som er virkelig interessant er å se hvordan tallene er for bifile.

Les også

1 av 3 skeive lite tilfreds

Skeive kommer dårligst ut i Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020». Hele 34 prosent oppgir at de er lite tilfredse med livet.

Bifile scorer dårligere enn lesbiske og homofile på nesten samtlige punkter. Bifile har dårligere råd enn andre skeive, bifile har både dårligere psykisk og fysisk helse enn andre skeive, og færre bifile opplever å ha givende sosiale relasjoner enn lesbiske og homofile.

Dette er de samme resultatene som kom fram i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) levekårsundersøkelse i 2013, og vi ser helt tydelig at veldig lite har skjedd for bifiles levekår de siste sju årene.

Presses inn i skapet

Bifile forteller at de blir ekskludert fra, og mottar hets i, både heterofile miljøer og skeive miljøer. Vi opplever igjen og igjen at bifile blir sett ned på som «ikke skikkelig skeive», at bifili er et «steg på veien til å bli ekte skeiv», eller at vi «kommer til å bli hetero til slutt». Vi møter altså stigma fra begge sider.

At heterofile diskriminerer alle skeive kommer ikke som noen bombe, men det skeive miljøet er ikke noe bedre. Det skal ikke mye swiping på tinder til før en kommer til bifobiske uttalelser, og bifile forteller om stygge kommentarer når de er åpent bifile på skeive sosiale sammenkomster. Derfor velger mange bifile å være i bi-skapet både på jobben og i sammenhenger der andre skeive opplever at de kan være seg selv.

Bifile presses inn i skapet når de får seg kjæreste, der kjønnet på kjæresten blir antatt som fasit. På denne måten blir bifile usynliggjort, og mange føler de får rett når den bifile endelig «velger side».

Utfordrer FRI

Bifile mangler et godt sosialt miljø i større grad enn lesbiske og homofile, og vi ser at store organisasjoner som FRI mer eller mindre ikke tilbyr noe for bifile. Flere bifile har opplevd bifobi på arrangementer i regi av FRI, og til tross for at fakta har vært på bordet i sju år, har det ikke skjedd noe endring i organisasjonslivet.

Bifile fortsetter å bli dyttet unna, og omtales som en minoritet, til tross for at bifile er nesten dobbelt så mange som lesbiske og homofile kombinert. Det er mulig FRI anser oss som en minoritet i FRI, men da bør FRI gå i seg selv og finne ut hvorfor den største gruppen skeive oppleves som en minoritet.

Det er på tide at organisasjonene og støtteapparatene for skeive tar dette på alvor. SSBs rapport viser klart og tydelig at bifobien vi møter har reelle negative konsekvenser for bifile i Norge i dag. Det er på tide at vi får et tilbud, at vi ikke blir utfryst fra skeive miljøer, og at de skeive miljøene tar bifobi på alvor.

Marianne Stornes
styremedlem i VisiBle Trondheim