Skeivt kulturår
Fritt Ord-støtte til skeivt kulturår
Tre millioner til bokutgivelser, utstillinger, podkaster og en rekke kunstprosjekter.
Stiftelsen Fritt Ord bidrar til markeringen av skeivt kulturår og har bevilget over tre millioner kroner til 30 prosjekter som på ulike måter tematiserer skeiv historie i Norge de siste 50 år.
– På godt og vondt. For det er svært mye å glede seg over, men også mye som fortsatt er trøblete, sier Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås.
Blant prosjektene som har fått tilskudd er artist Nils Bech og Pride Art, fotoboken «Outside the Binary», Feministhuset i Trondheims utstilling om lesbisk feminisme i kunst, kultur og aktivisme, Kvinnemuseets utstilling «Lesbene gjør opprør», Norges arktiske universitetsmuseums utstilling «Polarhistorie på skeiva» og Tonje Gjevjons «Lesbisk kunst og kulturhistorie».
Fritt Ord stopper ikke utdelingen til skeive prosjekter med disse millionene.
– Vi har totalt seks søknadsfrister i året, så det er fortsatt fullt mulig å søke om midler til prosjekter relatert til Skeivt kulturår, og selvfølgelig andre skeive initiativer relatert til ytringsfrihet og offentlig debatt, sier Åmås.
Vigeland og skeiv historie
Forfatteren Bjørn Hatterud, som fikk Fritt Ords Pris i 2021, er engasjert i flere prosjekter under Skeivt kulturår, og er sammen med Håkon Lillegraven invitert av Vigelandmuseet til å kuratere et arrangementsprogram med et skeivt blikk på museets samling og Frognerparkens historie.
– Gjennom en rekke samtaler på Vigelandmuseet skal vi ta for oss to fortellinger som knytter Frognerparken til Norges skeive historie. Den ene er jødiske Ruth Maier, som flyktet fra Østerrike til Norge i 1939, og som ble deportert med skipet «DS Donau» til de tyske konsentrasjonsleirene i 1942. Hun var modell for Gustav Vigelands statue «Overrasket», som man kan se i parken. Dette gjør sterkt inntrykk i seg selv, men mange år etter hennes tragiske død oppdaget Jan Erik Vold i dagbøkene til lyrikeren Gunvor Hofmo at hun og Maier faktisk var kjærester!
Hatterud mener at historien om Ruth Maier viser at mange nordmenn i flere generasjoner har levd en viktig del av livet i skjul.
– At hun var lesbisk og er foreviget med statuen i Frognerparken, leder oss over til seriens andre tema, nemlig Frognerparken som et møtested for menn som hadde sex med menn – i hemmelighet. Mange unge folk i Norge får jo all kunnskap om aids-epidemien på 1980-tallet fra amerikanske filmer og serier, men mange aner nok ikke hvordan dette var i Norge og at det var høyst reelt også her. Dette tar vi opp, med Frognerparken som utgangspunkt og arena, der også kunstnere som Mette Edvardsen og Ulf Nilseng vil skape kunst om henholdsvis Ruth Maiers historie og om parken som et seksuelt møtested.
Hiv og aids
Flere av personene som portretteres i utstillingen «Skeive ikoner» på Fotogalleriet var aktive med å formidle kunnskap om sykdomsfaren og viktigheten av sikker sex under aids-epidemien på 1980-tallet. I tillegg til samtaleserien om Frognerparken er dette også tema for utstillingen «Hvert øyeblikk teller – Følelser av aids» på Henie Onstad Kunstsenter, som Fritt Ord har støttet med 500 000 kroner. Utstillingen som åpnet 18. februar og står frem til 22. mai består av 200 verker fra mer enn 60 kunstnere som tar for seg diskusjonen rundt hiv og aids.
– «Hvert øyeblikk teller» viser hvor viktig kunsten er som fri ytring. Kampen for å diskutere hiv, aids og stigma fikk en sterk stemme gjennom kunsten. Utstillingen viser både kunstaktivismen fra 90-tallet, og aktualiteten i problemstillingen i et samtidig perspektiv. Virkemidlene er slående, sensuelle, provoserende og engasjerende, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.
– Norsk homohistorie har vært en kamp, men også en fest. Det jeg håper vi sitter igjen med etter Skeivt kulturår 2022, er at dette året med så mange spennende prosjekter også kan så noen frø til videre forskning, kunstnerskap og kunnskapsspredning om hvor skeiv den norske historien faktisk er. I ytterste konsekvens kan dette bidra til at det blir enda mer aksept for og åpenhet rundt det å være skeiv i Norge, og Fritt Ords bidrag er av stor betydning sier Bjørn Hatterud.
