Nordmenn har blitt mer tolerante

I en ny holdningsundersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), kommer det blant annet fram at to av tre nordmenn vil ha et forbud mot konverteringsterapi.

– Tallene viser at vi går i retning av mer aksept for de av oss som anser seg som homofile, lesbiske, bifile eller som bryter med kjønnsnormer – og det synes vi er svært gledelig, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Selv om holdningene er blitt mer positive, oppgir kun 26 prosent at de er for innføringen av et tredje juridisk kjønn.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen var tilstede under fremleggelsen av funnene fra undersøkelsen på Kulturhuset i Oslo onsdag 22. juni.

– Det er oppløftende å se at mange av tallene peker i riktig retning i landet vårt. Selv om vi ikke er helt i mål, har vi blitt mer tolerante. Og de som protesterer mot regnbueflagg, pride og andre skeiveuttrykk er heldigvis i mindretall, sier Trettebergstuen.

Mindre positive til transpersoner

Dette er fjerde gang Bufdir gjennomfører holdningsundersøkelsen, som denne gangen ble besvart av om lag 1300 personer fra 16 år og oppover. Generelt kan Bufdir slå fast at nordmenn er mer tolerante nå enn før.

I undersøkelsen oppgir to tredjedeler av befolkningen (66 prosent) at de alt i alt er positive til lesbiske. Lesbiske ble etterfulgt av homofile menn (63 prosent) og bifile (63 prosent).

Men dette innebærer også at omlag én tredjedel av befolkningen oppgir at de alt i alt ikke er positive til lesbiske, homofile og bifile.

Les også:

40 prosent av skeive er lite tilfreds med livet

Selv om samtlige befolkningsgrupper generelt har blitt mer positive til skeive siden Bufdir først begynte å kartlegge dette i 2008, er nordmenn betydelig mindre positive til transpersoner og ikke-binære enn til homofile, lesbiske og bifile.

Litt under halvparten (47 prosent) er positive til transpersoner alt i alt, mens kun 36 prosent oppgir at de er positive til personer som verken ser på seg selv som mann eller kvinne.

Uenighet om kjønn

Dette er det første året Bufdir kartlegger nordmenns holdninger til konverteringsterapi og tredje juridisk kjønn. 67 prosent svarer at de vil ha et forbud mot konverteringsterapi og et flertall mener at det ikke er mulig å endre kjønnsidentitet eller seksuell orientering gjennom konverteringsterapi.

Nordmenn er klart mer lukne til en tredje juridisk kjønnskategori. På spørsmål om det bør finnes et tredje juridisk kjønn svarer kun 16 prosent at de er enige i dette. 30 prosent er helt uenige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn. Resten oppgir at de er usikre eller ikke har noen mening.

Påstanden «Det finnes flere enn to biologiske kjønn» sier kun 10 prosent seg helt enige i, mens 28 prosent er helt uenige. Også her er svært mange usikre eller oppgir at de ikke har noen mening.

Les også:

Den nødvendige X-en

Etter to år med pandemi og hytteliv, kan vi nå endelig reise til utlandet igjen. Men hvis du er ikke-binær, kjønnsflyter eller interkjønn, må du seile under falsk flagg.

Sara Thorvik Andersson, seniorrådgiver i markedsanalysebyrået Opinion, fremla rapporten. Det er Opinion som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Bufdir.

Andersson påpekte at befolkningen har flere blindsoner når det kommer til kjønnsmangfold. Over halvparten svarer ja på påstanden «Interkjønn er et helt nytt begrep for meg».

– Dette spørsmålet ble stilt for første gang i forrige undersøkelse i 2017. På dette feltet ser vi ingen utvikling i kjennskap. Det er et eksempel på et område hvor det står litt på stedet hvil, sa Andersson.

– Kan unne oss en nullvisjon

Etter fremleggelsen av rapporten møttes generalsekretær i Skeiv Verden Lisa Weldehanna, helserådgiver i Unge fuksjonshemmede, Nora Thunem, FRI-leder Inge Alexander GJestvang og Sara Thorvik Andersson i Opinion til panelsamtale.

– Selv om det har vært en tydelig positiv utvikling, er dette et område der vi klart kan unne oss en nullvisjon, sa Weldehanna.

– De holdningene og manglende kunnskapene folk har, utgjør det samfunnet vi må leve i, det samfunnet barna våre må vokse opp og leve i. Da er to eller ti prosent faktisk altfor mye, sa generalsekretæren om personer som oppgir at de er negative til en eller flere skeive grupper.

Gjestvang er først og fremst glad for å ha konkrete og målbare funn.

– Vi er vant til at det står dårlig til, så det øyeblikket vi ser én pil gå i riktig retning, klapper vi for det. Vi ser for eksempel ikke det som er nedadgående når det kommer til kjønnsmangfold.

– Savner nyansene

Nora Thunem i Unge funksjonshemmede sa hun gjerne skulle ha sett en rapport som fikk fram befolkningens holdninger til skeive funksjonshemmede.

– Vi savner nyansene og det interseksjonelle perspektivet. Jeg opplever ikke at denne rapporten sier så mye om skeive med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom fordi den ikke sier så mye om hva folk tenker på når de tenker på en skeiv person, sa Thunem.

Sara Thorvik Andersson i Opinion sier det er krevende, men ikke umulig, å skulle kartlegge befolkningens holdninger til dobbeltminoriteter.

– Utfordringen er å lage gode spørsmål som fanger opp nyansene. Hvis man skal måle holdninger til dobbeltminoriteter må man isolere hva som er holdninger til skeive. Da måtte nok hele undersøkelsen ha handlet om det, for å kunne si noe substansielt om dette, sa Andersson.