.

Der var det mange som reagerte. Eg er ikkje imot pride, tvert imot, men overskrifta står eg for.

27. juni 1969 fikk skeive folk på Stonewall Inn i San Francisco hets, vold og arrestasjoner – kun fordi de var skeive. De startet protest mot denne behandlingen. Dette var starten på en verdensomspennende politisk bevegelse, Pride.

Her i Norge har det blitt kjempet for homofiles og bifiles rettigheter og aksept, og i de siste åra har det blitt kjempet for at transpersoner også skal få bedre levekår.

Fra onsdag til søndag i uka som var så «feiret» Lillehammer med årets første Pride, Vinterpride, og det i Skeivt kulturår. Eg var på Vinterpride, men fikk litt flau smak i munnen. Torsdag var eg med i Vinterpride sin skeive paneldebatt på Breiseth hotell. Eg ble spurt om ville være med som kontaktperson i Innlandet tilknyttet FTPN. Debattens ene retningslinje var at vi ikkje skulle bruke folks tid under feiring og lykkelig tid til å snakke om kjipe ting. Debatt er som ordet sier for å debattere og da trenger man snakke rett fra levra om vonde ting og hva man vil skal skje, for å få forståelse, medfølelse, aksept og endringer.

På lørdag var jeg med i paraden med FTPNs banner. Igjen var det lagt opp til fest og glede. Det ble heldigvis ikkje bare fest. Takket være at noen tok eget initiativ og ropte: «Vi trenger ett tredje kjønn», «Forby konverteringsterapi NÅ» og «Verdig og desentralisert helsetilbud der du bor». Med ropet «Verdig og desentralisert helsetilbud der du bor NÅ» så ropes det at helsehjelpa for transpersoner må bli verdig og at den hjelpa skal transpersoner kunne få over hele landet. Eg talte etter paraden.

Når det legges opp til at Pride oppleves som fest og glede, forstår en at enkelte cis-personer sier at de også vil ha lignende arrangement. Man trenger ikkje være transfob for å ønske seg samme fest og glede i gatene som Pride.

Transpersoner er en del av det skeive samfunn. I hvertfall trodde eg at vi er det.

NRK lagde reportasje fra Vinterpride. Da eg såg reportasjen ble eg skuffa og nedtrykt. Eg satt hjemme og gråt. Reportasjen ga meg følelsen av at eg ikkje eksisterer. Transpersoner og de problemer vi har var visket ut. På spørsmål fra journalisten i NRK om det er mer å kjempe for, så svares det. «Vi har nok fremdeles en jobb å gjøre, og derfor er det viktig med markeringer. Det er også viktig at vi fortsatt jobber og har fokus på at det er ikkje alle som har det sånn som vi har det i Norge».

«Vi har nok». Er du ikkje sikker på om vi har mer vi må kjempe for. Sov du under paneldebatten eller?

NRK, dere er statskanalen. Eg forventer egentlig ikkje bedre av dere enn det reportasjen viste, men dere vet at transpersoner sliter og roper etter endringer. Dere kunne kontaktet Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold (FRI) og Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN). Det var representanter fra begge disse på Vinterpride. Eg var der som kontaktperson i Innlandet tilhørende FTPN og det var minst to personer til stede fra Fri.

Bufdir la i 2021 ut en ny levekårsundersøkelse. For første gang var transpersoner med i undersøkelsen. Transpersoner er den gruppen som har dårligste levekår og sliter mest

Dette er noe av det som transpersoner sliter med:

Depresjon. Har levd i det skjulte, alene, ensom, redsel for å stå frem, slått hånda av, mobbing, vold. Én av fire transpersoner har blitt utsatt for vold, én av tre har opplevd seksuell trakassering. Mobbing, som kan lede til alle de andre punktene på denne lista. Mange har vært utsatt for diskriminering. Én av tre transpersoner har forsøkt å ta sitt eget liv. Helsehjelpen for transpersoner er dårlig.

Så eg gjentar. Eg står for overskrifta. Pride må vi ha. Litt fest for å minnes det vi har fått til, men mest kamp. Vi transpersoner finnes og skal være inkludert både blant skeive og samfunnet ellers.

.

Talla er hentet fra Bufdir. Les mer her:

Holdninger til lhbtiq-personer (bufdir.no)

Hatkriminalitet og diskriminering (bufdir.no)

Ny undersøkelse: Transpersoner i Norge opplever markant dårligere levekår enn andre (bufdir.no)