«Vi trenger Pride på bygda!»

For 53 år siden fikk skeive i storbyen New York nok av de gjentatte overgrepene fra politiet. Skeive mennesker på skeive uteplasser slo tilbake på de gjentatte rassiaene de ble utsatt for. Også her i Norge var det spesielt politiet som utsatte skeive for vold, men for 51 år siden kunne de ikke lenger gjøre dette med loven på sin side.

Selv om dette virker lenge siden vet vi at mange lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive også i dag opplever en hverdag som er vanskelig. Fortsatt finnes det holdninger og mennesker der ute som vil denne gruppa vondt.

En stolt alliert

Det arrangeres for tredje gang Pride her i Rauma, og i år større en noen gang. En hel uke med artige arrangementer og fargerike sprell, som ender i en parade hvor små og store skal marsjere gatene for retten til å elske og for retten til å uttrykke sin egen identitet. 51 år etter at det ble avkriminalisert å være homofil og 31 år siden den første paraden gikk gjennom Oslos gater. Et tog som da som nå tråler byen for å kjempe for lhbt+ rettigheter, likestilling og for å feire alle dens farger. Etter så mange år, trenger vi fortatt marsjere og rope høyt fra barrikadene? Ja, dessverre.

Dette innlegget skriver jeg med stor ydmykhet, som heterofil kvinne og som en stolt alliert. Jeg flytta til Isfjorden sommere 2021, sammen med forloveden min. For oss var det ingen sak å passe inn, vi møtte ingen fordommer og ingen øyenbryn ble løftet da vi holdt hender på Tindekaia i solsteken under Rauma Rock. Det er ofte lettere å elske det motsatte kjønn, det som samfunnet, popkulturen og skolegangen har lært oss er det “normale”.

Velger å bli i skapet

Broren min bor i København, før det bodde han i Berlin. Storbyer hvor de skeie miljøene er brede og varierte. Akkurat som meg elsker han storbyen, det er der vi er født og oppvokst. Men som med meg, har et ønske om å kunne bo tettere på naturen blitt større for hvert år.

Han tilbrakte sommeren i fjor hos oss og falt pladask for naturen, fjellene og menneskene. Problemet er bare at det ikke fantes så mange her for ham å bli forelsket i. Dessverre, så flytter mange skeive vekk fra bygda. Noen velger å bli, noen i skapet. Det min bror og kanskje mange andre føler på, er at det kan bli for slitsomt å stå i det å være skeiv på et sted hvor du ikke har det samme, brede miljøet du har i større byer.

Hvor mangfoldet er større og du er mindre alene. Hvor rollemodeller og representasjon er mer synlige. Hvor det å finne en partner er lettere og hvor du er mindre blottlagt og eksponert. For ikke å snakke om den beskyttelsen skeive finner hos hverandre de gangene man har blitt utsatt for hets, mobbing eller vold.

Hjemme i frykt

For nesten et år siden ble lhbt+ miljøet angrepet på det verst tenkelige vis. To menn mistet livet sitt fra målrettede kuler under den viktigste helgen i året, nemlig Pride. Paraden ble kansellert, uten noen annen oppfordring eller hjelp til å være sammen etterpå. Mange samlet seg likevel, men like mange ble hjemme i frykt.

I Bergen ble årets barnepride i regi av Redd Barna avlyst grunnet for mange trusler. Vi leser om brenning av regnbueflagg på skoler og offentlige bygg rundt om i landet, og torsdag forrige uke ble det meldt om at regnbueflagget på Åndalsnes VGS var blitt klippet ned.

Ta en runde med deg selv

Så selv om vi føler at aksepten, åpenheten og forståelsen er blitt større, er den langt fra stor nok. Så lenge de skeives tillit til politiet og justisdepartementet er svakt; så lenge unge kvier seg for å komme ut av skapet; så lenge broren min ikke tør å holde hender på Tindekaia; så lenge flagg blir brent og så lenge regjeringa ikke møter det skeive miljøet med den respekten de fortjener, så skal jeg stå på barrikadene sammen med dem, som en alliert.

Jeg oppfordrer deg, til å gjøre det samme. Ta en runde meg deg selv og dine holdninger. Hvis du finner motforestillinger mot det skeive miljøet, gå i deg selv og prøv å stille deg selv spørsmålet om hvorfor det? Hvis du overhører et familiemedlem eller kanskje en fra vennegjengen si noen ufine ord eller ytre negative holdninger, så si ifra. Du trenger ikke krangle, men ta deg tiden til å utfordre dem og deres holdninger.

Ta den vanskelige praten. For her i Rauma har vi kommet så langt, under Pride i fjor var hele Åndalsnes malt i regnbuens farger og hundrevis av mennesker møtte opp til markering på Rådhusplassen. La oss ta det enda et steg videre og kjempe sammen for retten til noe så enkelt som å elske den du vil og være den du er.