– Drag er vår kultur

Daisy Hafstad har skrevet en «coffee table-bok» om dragshow og frigjøringskamp i Norge, og med bilder av kjente og ukjente drag-dronninger som hun har fått fra blant annet Skeivt Arkiv, Blikk og av privatpersoner.

Fredag 4. september ble boka «Parykker, stiletter og frigjøring - historien om norsk dragshow» feiret med slippfest og signering på Elsker i Oslo.

Les også

Norsk drag mellom to permer

Daisy Hafstads store praktbok «Parykker, stiletter og frigjøring» er omsider trykket og klar for nytelse. – Drag er mer enn bare paljetter og fjas, sier Daisy Hafstad.

Det er verdens første bok om norsk dragshow og Hafstad vet hva hun snakker og skriver om. Hun kom ut som trans som 22-åring i 1989, og har i tillegg mangeårig bakgrunn fra drag-miljøet, og som vertinne og konferansier for Kvasi Grand Prix.

I boka skriver hun om drag-historiens tidlige artister og fram til de vi har i dag. Hva var det som fikk menn til å risikere fengselsstraff for å stå på en scene i kvinneklær? Finnes det kvinnelige drag-dronninger? Hvorfor er drag plutselig så populært? Og hvor ble det av The Great Garlic Girls?

Svarene finnes nå mellom to permer og en av de som gir svarene er skuespiller og dragartist Morten Rudå.

Fra Los Shwaps til gledespiker

Morten Rudå er en pioner på den norske dragscenene. Kjent som dragartisten Tootsie har han drevet med drag i en «mannsalder». Han debuterte i gruppa Los Shwaps i 1979, og siden ble det The Great Garlic Girls og Virusgruppa. Rudå var også med i De Elleville Gledespikene, sammen med blant andre Geir Morstad, Anders Rogg og Jørn Morstad.

– Denne boka er så unik! Og det var jaggu på tide at den norske draghistorien ble dokumentert i et slikt praktverk. Daisy har lagt ned et formidabelt arbeid, sier Rudå til Blikk.

Rudå er imponert over den nye generasjonen dragartister i Norge, og er ikke redd for at Drag Race-effekten skal ødelegge kreativiteten til nye artister.

– På samme måte som språk endrer seg over tid, vil drag som uttrykk også skifte form og uttrykk. Den nye generasjonen tilfører drag noe helt nytt. Dagens drag er ikke slik den var i 1979 og det er en helt naturlig utvikling.

Rudå husker første gang han så draggruppa Princessilicious og hvilket inntrykk de gjorde.

– Jeg var så imponert. Ok, de hadde kanskje ikke alt på stell den gang med kostymer og sminke, men jeg var helt over meg av beundring. Jeg husker jeg kalte formen deres fortellerdrag. De representerte noe helt nytt. De hadde noe å fortelle og de gjorde det på en unik måte. På samme tid er de opptatt av historien. Hvor drag kommer fra og de ulike formene drag har hatt i løpet av historien vår, sier Morten Rudå til Blikk.

Den nye generasjonen

Remi Johansen Hovda har drevet med drag siden 2013 og fødestedet for dragkarrieren var Skeiv Ungdoms sommerleir Jafnadhr. I dag er Remi kjent som Nabi Yeon Geisha i draggruppa Princessilicious, samt en av hjernene bak konseptet Open Drag Stage.

– Det er veldig gøy å være en del av norsk draghistorie og boka «Parykker, stiletter og frigjøring - historien om norsk dragshow», sier Remi Johansen Hovda til Blikk.

– Det er også veldig viktig at denne historien blir dokumentert på denne måten. Norsk draghistorie viser en sterk og bra kunstform. Arbeidet Daisy har lagt ned i denne boka er fantastisk.

I en tid hvor RuPaul’s Drag Race har blitt et fenomen innen populærkulturen er det ekstra viktig å se på de lokale dragscenene mener Remi.

Les også

– Jeg er en feminin mann

Det tok lang tid for dragartisten Remi Johansen Hovda å finne ut hvem han var. – For eksempel har jeg funnet ut at jeg er en feminin mann, men ikke en transperson, selv om mange tror det.

– RuPaul’s Drag Race kan fort gi et snevert syn på hva drag er. Drag er en frigjørende kunstform og jeg synes boka til Daisy viser akkurat hvor mangfoldig drag har vært og er.

Mangfold er et av stikkordene som beskriver Open Drag Stage og det er den veien norsk drag må ta i årene som kommer.

– Open Drag Stage jobber for å være enda mere inkluderende. Dragscenen i Oslo er fortsatt veldig «hvit» og jeg savner et større mangfold på det området. Der skal Open Drag Stage ha en funksjon og jeg håper vi vil se flere nye dragartister med ulike bakgrunner og uttrykk.

Sliten og rørt

For hovedpersonen selv ble det en fin lansering, til tross for mye følelser og en kropp som formelig ropte etter hvile.

– Ja jeg er sliten nå. Jeg er utrolig rørt etter all den fine responsen. Dette er en rar dag for meg sier Daisy Hafstad til Blikk.

Hun signerer bøker på løpende bånd utenfor Elsker.

– Jeg har aldri skrevet en bok før og aldri signert bøker heller. Det er så viktig at folk setter pris på arbeidet jeg har gjort.

Boka gir et tidsbilde av dragscenen, slik den var og slik den er i dag.

– Håpet er at boka kan inspirere nye dragartister og at de ser verdien i alt som er gjort før dem. Drag er en del av den skeive historien. Drag er vår kultur.

Det er mulig å kjøpe boka og få den signert fredag 11. og fredag 18. september kl. 18 – 21, Elsker, Kristian IVs gate 9, Oslo.