Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Bare middelmådige folk ønsker at bra folk skal senke standarden på datingmarkedet.

Dette er den ultimate oppskriften på at enkelte kan skrike: - Jeg er middelmådig, men fortjener likevel noe ekstraordinært.

Skal vi lytte til Mads Larsen er kvinner som velger bort lavstatusmenn noe som fører den vestlige sivilisasjon mot sin undergang.

Hvordan denne undergangen skal visstnok foregå er han ikke så fryktelig tydelig på.

Hans påstand er at det eksisterer to forskjellige marked. Et korttidsmarked og et langtidsmarked.

Påstanden er at mens kvinner har muligheten til mange sextreff med høystatusmenn på kortidsmarkedet, så klarer de ikke å oppnå en relasjon med dem på langtidsmarkedet.

Derfor bør de velge lavstatusmenn når de velger å gå inn i en langvarig relasjon med noen.

Elise Kristiansen på sin side, mener at Larsen må slutte å mase om at kvinner må senke kravene og heller «hjelpe menn til å bli positive for kvinners liv, slik at kvinner vil ha barn med dem?».

En tilnærming jeg er helt enig i.

Shazia Majid påpeker også at analysen til Larsen er svak og basert på feilslutninger.

Men la oss løfte denne diskusjonen ut av hva forskningen sier om hva som fører til hva, og heller løfte diskusjonen til et etisk nivå.

Sannheten er at Larsen drar menneskers lyst, kjærlighet og tilknytning ned på et instrumentelt nivå.

Vi blir redskaper for noe «større enn oss selv» visstnok. «Den vestlige sivilisasjon».

Spør deg selv: Ville du ønsket å være sammen med en middelmådig taper som prøver å grine seg inn i buksa di?

Selvfølgelig ikke. Så hvorfor skal da andre ønske det?

Alle kjønn ønsker å ha noen som i det minste prøver å jobbe med utgangspunktet de har.

Klarer du ikke å bli bedre med det utgangspunktet du har, viser det at du mangler disiplin og viljestyrke.

Jeg mener at nær sagt alle kan gjøre noe ut av seg. Vel, med mindre de har en sykdom som forhindrer dem..

Det kan kanskje kreve litt tilrettelegging for noen av oss, men å be folk å senke standarden er ikke tilrettelegging. Det er å be om privilegier.

Tilrettelegging derimot ville betydd for eksempel at en autist som meg blir kommunisert klart og direkte med.

Det er dessuten noe folk som sier at kvinner og menn må senke standarden og bare velge noen må forstå.

Alle har en standard for hva som gjør dem lykkelige. Senker dem den standarden blir de dypt ulykkelige.

Når du ber andre senke standarden, ber du dem om å ofre deres lykke for at du skal oppnå din.

Da behandler du andre mennesker som et middel mot et egoistisk mål, og mennesker er ikke redskaper for å oppnå nytelse eller livstilfredshet som gjerne kommer når man prøver å stifte familie.

Å inngå en relasjon med andre mennesker, betyr å finne gjensidig lykke i hverandre. Du gjør dem lykkelige og de gjør deg lykkelige i retur.

Så der ligger problemet med å senke standarden for å tilfredsstille andre mennesker. Det er ikke gjensidig.

Det er ikke mye til forhold.

Det er et bruksforhold.

Det samme er ellers sant på det skeive datingmarkedet. Noe Larsen ellers ikke tar i betraktning i sin egen analyse.

Ikke alle kvinner søker en romantisk eller seksuell relasjon med en mann. Ikke alle menn som søker en relasjon med kvinner.

Heller ikke alle heterofile kvinner ønsker å få barn.

For eksempel Taylor Swift har fått mye pes av konservative menn for å ikke ha eller ville ha barn.

Når menn (eller kvinner for den saks skyld) skal fortelle andre menn eller kvinner om hva de bør gjøre «for den vestlige sivilisasjonen», ignorerer de en skrikende elefant i rommet.

Enkeltindividets egen vilje i møte med verden rundt dem.

Hvem har sagt at den «vestlige sivilisasjonen», eller skal jeg si Mads Larsen sin idealisering av den, er et prosjekt menn eller kvinner ønsker å være et redskap for?

Hva ønsker personen selv av å få ut av livet sitt?

Hvem og hva søker de i korttids- eller langtidsrelasjonene de går inn i?

Barn, hund og stakittgjerde er ikke sannsynligvis det svaret menn, kvinner eller andre vil gi deg.

Enda mindre sannsynlig er det at menn eller kvinner ønsker å være et redskap for å opprettholde idealet om den vestlige sivilisasjonen.

Det er dessuten utrolig rart å påstå at et enkeltindivid skal måtte gjøre noen ting som helst for noe så abstrakt og løst som den vestlige sivilisasjon.

Mennesker skal ikke leve for sivilisasjonen, sivilisasjonen eksisterer for at vi skal kunne leve gode liv.

Spørsmålet som også bør stilles er følgende:

Hvis kvinner skal ofre sin lykke for den «vestlige sivilisasjonen», hva annet er man villig til å la enkeltindivider ofre for å redde «Vesten»?

Et underforstått premiss vi må godta for at kvinner skal ofre seg for den vestlige sivilisasjon, er at menn må gjøre det samme.

Skal vi homofile menn ofre oss for å redde den vestlige sivilisasjon? Skal lesbiske, bifile, panfile, transpersoner, aseksuelle eller ikke binære ofre seg for den vestlige sivilisasjonen?

Skal lesbiske og homofile alltid få barn gjennom sæddonasjon eller fungere som bærere for andres barn?

Skal de velge en partner av det motsatte kjønn for «Vesten»?

Skal bifile eller panfile, selv om de foretrekker det biologiske kjønnet de ikke kan få barn med, velge det biologiske kjønnet de kan få barn med?

Skal transpersoner og ikke-binære ofre seg og velge bort kjønnsbekreftende behandling for å redde «Vesten»?

Skal aseksuelle bite i det sure seksuelle eplet for å få barn?

Vi reduserer menn, kvinner og ikke-binære til et middel for å oppnå et ideale egentlig ingen har gitt sitt samtykke til å opprettholde. Det er et ideale som blir tatt for gitt og nærmest en plikt.

Vi vet også at en av de største fryktene transnegative og homonegative folka har overfor skeive er at de ikke skal eller kan få barn hvis de lever liv i tråd med seg selv. 

Mennesker – og derfor skeive – blir gjort til instrumenter eller skal jeg si verpekasser for et ideale om at folk må reprodusere og holde hjulene i gang i Vesten.

Det er heller ingen hemmelighet at dagens kapitalisme med idealet om evig økonomisk vekst nærmest hviler på at befolkningstallet må øke eller i det minste holder seg på dagens nivå.

Fra et klimaperspektiv alene er dette galskap. Fra et etisk perspektiv blir det grotesk.

Hvis man drar fram «Vesten», eller mer realistisk, kapitalismens interesser opp av hatten, viser det at mennesker blir enten gjort til økonomiske brikker i et gigantisk monopolspill eller en gigantisk runde med «civilization».

Mennesker er ikke brikker i noe spill.

Mennesker er individer med egne behov, drømmer og idealer.

Ethvert menneske må få lov til å følge sine egne drømmer. Ikke løpe andre menneskers eller store ideers ærend.