Å lete etter en sjel i en verden full av kropper

Jeg husker godt min første forelskelse. Jeg var et lite barnehagebarn på avdeling revehiet, forelsket i et annet barn fra avdeling bjørnehiet.

Vi plukket løvetann og laget brudebuketter til hverandre. Bryllupskaken var sandkaker fra sandkassen. Alle barna fra begge avdelingene feiret oss med løvetann og smørblomster.

Meninger

Ut av et skap og inn i flere skuffer

Akkurat som vi hadde sett på tegnefilm, satte vi oss i en dekorert vogn og forlot festlokalet sammen. Vi vinket lykkelig til alle gjestene og lot vogna føre oss inn i solnedgangen og ut på bryllupsreise.

Vogna var i virkeligheten en trehjulssykkel og solnedgangen kun en fantasi. Vi hadde hørt at bryllupsreise het honeymoon på engelsk og trodde alle nygifte i Amerika dro til månen for å spise honning.

Livet var ukomplisert og jeg var forelsket.

Brått kom tenårene som brakte med seg tung bagasje. Jeg er den første generasjonen som har vokst opp med sosiale medier. Sosialt press, forventninger og sexpress lå brettet ut i alle chattekanaler, forum og sosiale plattformer.

Jeg så reality TV som trettenåring og ble hjernevasket til å tro at ingen ville like meg hvis jeg ikke ga dem kroppen min.

Selv drømte jeg om en verden som lignet det jeg hadde sett på film. En verden hvor sex er et resultat av kjærlighet, og kjærlighet er bygget på tillitt og respekt.

Jeg drømte om en kjærlighetsrelasjon bygget på vennskap. En kjærlighetsrelasjon mellom to sjeler knyttet sammen.

Meninger

– Skeiv rettighetskamp i Norge er enda brennaktuelt

Først når jeg knytter et sterkt emosjonelt bånd til noen, er jeg i stand til å føle seksuell nytelse. Først når jeg føler trygghet, våger jeg å være frigjort.

Jeg fikk mitt første kyss fra en gutt som fjortenåring, men var samtidig forelsket i ei jente. Hun var seksuelt erfaren allerede i ung alder. Det samme var gutten.

Ingen av dem var forelsket i meg. Ingen av dem ønsket noe mer fra meg enn kroppen min.

Jeg flyktet fra begge to i frykt for å miste meg selv gjennom dissosiasjon. Jeg prøvde å flykte fra hookup-kulturen i to-tre år, før jeg til slutt ga etter for samfunnspresset.

Jeg ville ikke skille meg ut fra mengden. Jeg ville ikke være jomfru til evig tid. Jeg ville finne den store kjærligheten.

Men jeg fant fort ut at kjærligheten ikke fantes i bunnen av en rusbrusflaske på hjemmefest. Eller under dyna på soverommet til en hormonell kropp. Den fantes heller ikke på studentpub og eller på datingapper.

Jeg lengter tilbake til den barnslige uskylden. Den romantiske naivismen som forsvinner hos mange når voksenlivet banker på døra.

Musikk

Plus

– Har du en vagina så må du bruke det

Som romanforfatter og poet med diagnostisert ADHD, kommer det ikke som en overraskelse at jeg fortsatt lever i limbo mellom dagdrømmer og virkelighet.

Jeg er en håpefull romantiker. Ikke en håpløs romantiker.

I mine øyne vil ekte romantikk aldri være håpløst når kjemien er så sterk at man nesten brenner seg på den.

Jeg vil ikke være del av en hyperseksualisert kultur hvor en potensiell partner mister interessen det øyeblikket jeg forteller at jeg vil bli kjent i sakte tempo.

Jeg vil ha en partner som plukker løvetannbukett og ser tvers gjennom sjelen min når de ser på meg.

I en hyperseksualisert verden er man på evig flukt fra den nye normalen når man definerer seg selv som panfil og demiseksuell.