– Har inntrykk av at jeg blir brukt som alibi

Lege, spesialist i klinisk sexologi og professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad forteller at hen hadde håp til at statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgsfag, Ukom, var en gruppe som kunne gå uhildet inn i feltet. Det har de ikke gjort.

– Jeg tror kanskje ikke Ukom skjønner det selv, men når det i rapporten formidles at det ikke har vært lyttet til sexologer fordi det ikke er en beskyttet tittel betyr det også at brukerperspektivet mangler, Pirelli Benestad.

Hen påpeker at det er sexologer som står nærmest brukerne og som best kjenner til deres ønsker og behov så når man overser sexologisk kunnskap overser man også brukerne.

– Nordisk Association for Clinical Sexology (NACS) har utarbeidet retningslinjer for spesialist i sexologisk rådgivning og spesialist i klinisk sexologi, og det burde Ukom ha kjent til.

Ukomrapporten føyer seg inn i rekken av kunnskap som staten vil ha, men ikke brukerne. Og det brukerne vil ha vil ikke staten ha, det er gjennomgående i dette feltet, sier Pirelli Benestad.

Brukt som alibi

– Ukom skriver i rapporten at de i kartleggingen gikk bredt ut og inviterte alle til å komme med innspill. Var du blant de som bidro med kunnskap til rapporten?

– Jeg ble kontaktet og jeg supplerte med masse, men det finner man knappest fingeravtrykk av i rapporten, sier Pirelli Benestad.

– Jeg har ofte inntrykk av at jeg blir brukt som alibi, og det er litt skummelt.

Ikke mer helse

– Det er interessant at det vektlegges at man har gått bredt ut. Skal en god behandlingsstrategi baseres på alle som måtte har interesse for temaet? Hvilke andre helsetilbud ville man ha organisert på bakgrunn av enhver interessegruppe i feltet?

– Hva tenker du på?

– Jeg tenker på Genid som er interesseorganisasjon for pårørende som er imot behandling av kjønnsinkongruens, og som ikke har noe å fare med når det gjelder faglighet i feltet. De er tatt inn og deres meninger vektes tungt av Ukom, sier Pirelli Benestad.

Sexologen mener at det ikke blir mer helse om alle får uttale seg, det blir mer konflikt i et så følelsesladet felt.

– Ble det tatt opp i møte med Ukom at det ble funnet merkelig at de gikk så bredt ut?

– Ja, de ble tipset om det.

Pårørende er viktig

– Vi er oppgitt

Ukom vil revidere den nasjonale retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens. Ingun Wik ved HKS er sterkt uenig. – Vi er oppgitt over det vi opplever som flytting av papir i stedet for å sette i gang med å desentralisere behandlingstilbudet.

– Hva tenker du om at Ukoms undersøkelse bygger på to bekymringsmeldinger fra pårørende til barn på mellom 16 og 21 år?

– Man kan jo spørre seg om hvorfor de ikke har tatt tak i alle klagene mot Nasjonal Behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) på Rikshospitalet?

– Ukom sier i intervju i Blikk at det er Helsetilsynets oppgave å gjennomgå klager på konkrete behandlingssteder, og ikke deres.

– Jeg mener selvsagt at det er viktig at pårørende er med fordi om de er på lag med sitt barn får barnet det så mye lettere. Jeg tar alltid med pårørende hvis det er mulig fordi jeg vil at de skal forstå fenomenet og vite at ingen har gjort noe galt.

Pirelli Benestad kan forstå at de synes det er vanskelig å forholde seg til at deres sønner eller døtre opplever kjønnsinkongruens.

– Mange har funnet det svært vanskelig å håndtere at barna er lesbiske eller homofile, men de er ikke premissleverandører for utformingen av politikken på lhbt-feltet.

Berike fagkunnskapen

– Ukom mener at det er behov for å revidere den nasjonale retningslinjen for helsetjenestetilbudet for personer med kjønnsinkongruens fordi den mangler faglig forankring? Hva er ditt syn på det?

– Jeg skjønner ikke hvorfor de mener at retningslinjen er ufaglig, den bygger de internasjonale på standarder for behandling som man hadde da retningslinjen ble etablert.

– Det betyr ikke at man ikke kan berike den med ny kunnskap på feltet, og de internasjonale standardene har nå kommet med SOC 8 - som er en oppdatert og utvidet versjon av den tidligere standard of care, sier Pirelli Benestad.

­– Ukom sier at retningslinjene er en hindring for at helsevesenet kan gå i takt?

– Da kan man jo spørre seg om hvordan det er mulig å gå i takt i et felt der det er to ulike takter eller tradisjoner om man vil. Spesialisthelsetjenesten spaserer i en psykiatriserende portvakttradisjon med testing og psykiatrisk utredning, noe de fleste brukere verken trenger eller vil ha.

Satte i gang undersøkelse etter to bekymringsmeldinger

To bekymringsmeldinger var nok til at Ukom satte i gang undersøkelsen som er grunnlaget for den nye rapporten som anbefaler revidering av nasjonal retningslinje for behandling. – Kartleggingen viste at det var flere forhold som var bekymringsfulle når det gjaldt tilbudet generelt, sier leder for medisin og helsefag i Ukom, Stine Marit Moen.

– Mens den andre tradisjonen forstår kjønnsinkongruens som en del av det menneskelige mangfoldet som vi ikke trenger å kontrollere, men tilby en god plass i samfunnet med mulighet til å justere kroppen om for dem som trenger det.

Pirelli Benestad peker på at den ene tradisjonen er basert på behandlingsapparatets makt, mens den andre er opptatt av et likeverdig samspill mellom behandler og pasient.

– Kan du forestille deg å måtte overbevise behandlingsavdelingen om at du er den du er? Det må pasienter på Rikshospitalet, og når behandlere har så mye makt kan det aldri bli en god behandlingsrelasjon. Vår jobb skal være å sikre at behandlingen fungerer for pasienten.

Pirelli Benestad sier hen er klar over at hen beveger seg inn i et konfliktfylt felt med slike uttalser.

– Jeg banner, men det må det være lov til. Jeg vil påpeke at det er ikke vi som har skapt avstand, vi har virkelig gjort alt for å få til et samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, men det har ikke vært mulig.

Finne opp kruttet på nytt

– Ukoms anbefalinger til helsedepartementet er at behandling for kjønnsinkongruens skal defineres som utprøvende?

– Det er det profesjonelle fagfeltet helt uenig i. Det har vært gjort tidligere, og man har gitt hormonbehandling og pubertetsblokkerende behandling til barn og unge i mange tiår nå, og det er ingenting som tyder på at det er nødvendig å vurdere det på nytt nå.

– Leser man SOC 8 vil man se at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt.

Ifølge Pirelli Benestad er det en god idé å etablere et nasjonalt kvalitetsregister.

– Jeg er enig med Ukom i at vi trenger et nasjonalt kvalitetsregister, men det krever samarbeid, og så langt har Rikshospitalet avvist henvendelser fra både meg og Helsestasjonen for kjønn og seksualitet, påpeker Pirelli Benestad.