Paul Omar Lervåg spør om bokstavtro religiøs praksis kan ødelegge for moralsk intuisjon?

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Ethvert menneske kan tilsynelatende føle seg fram til rett og galt uten hjelp av religion, ideologi eller tvang.

Hva skjer med mennesker som ignorerer denne intuisjonen og lar bokstavtro kapre det moralske senteret i hjernen?

Hva mener jeg med moralsk intuisjon?

Med moralsk intuisjon refererer jeg til menneskers naturgitte evne til å føle for og sette seg inn i andres menneskeliv, og derav ta moralske vurderinger som kommer andre mennesker til gode.

I min moralske intuisjon er det helt naturlig å ta vare på de som stiller svakt, gi alle individer i samfunnet rettigheter som tillater dem å leve gode liv og behandle mennesker som likeverdige individer.

Uansett hvilken hudfarge, fysisk eller kognitiv funksjonalitet, klasse, utdanning, kjønnsidentitet, seksualitet, etnisitet eller livssyn de har.

Dette betyr at selv om jeg er fundamentalt uenig med konservative og reaksjonære kristne, vil jeg i prinsippet behandle dem som likeverdige mennesker.

Samtidig vil jeg gi dem hard motbør hvis jeg mener at de truer livsgrunnlaget til andre likeverdige grupper og individer.

For meg er dette verdier som ligger iboende til min egen natur. De er ikke påført eller tvunget på meg av andre. Min naturlige moralske intuisjon vil derfor også reagere hvis andre bryter med denne intuisjonen.

Jeg er også overbevist om det er slik at moral fungerer fra naturens side. At vi tar vare på og støtter hverandre uansett hvor like eller forskjellige vi er, slik at flest mulig kan leve gode liv.

I tillegg går jeg ut ifra at å ta vare på det naturlige mangfoldet blant oss, også kan sikre at vi får samfunn det er godt å leve i for flest mulig, og derav øker tilfredsheten blant flest mulig og minimerer unødvendig og unngåelig lidelse.

Trygge og stabile samfunn gir også en evolusjonær fordel ved at flere overlever og lever gode og tilfredsstillende liv.

Hvis vi søker etter en dypere livstilfredshet som Aristoteles var opptatt av når han brukte begrepet «eudaimoni» i antikkens Hellas, vil en «overbevisning» som går mot folks evne til å oppleve «eudaimoni» være et ødeleggende hinder, mens en naturlig og intuitiv moral vil fremme denne livstilfredsheten.

Skeive som blir bedt om å late som at de er streite, vil ikke kunne oppleve denne livstilfredsheten, nettopp fordi deres grunnleggende behov blir satt sperrer for.

Å kunne leve ut sin egen identitet og forståelse av seg selv, er essensielt for at skeive mennesker skal kunne leve lykkelige liv.

Folks kjønnsidentitet og seksualitet setter som sagt grunnleggende premisser for deres eksistens, og de kan i realiteten ikke leve tilfredsstillende liv hvis de ikke kan leve i tråd med disse premissettende forutsetningene.

Et tilfredsstillende liv består ikke bare av nytelse og de øyeblikkelige gledene, men av at livet føles meningsfullt og i tråd med en selv.

Søken etter nytelse i form av mat, sex og rus kan være en bit av et større puslespill, men ikke selve puslespillet.

Det er intuitivt i mitt hode å fremme en moral som muliggjør denne livstilfredsheten blant mine medborgere.

Hva denne livstilfredsheten betyr for naboen, arbeidskollegaen eller den fremmede jeg møter på gata vil være forskjellig, men jeg mener at alle bør ha like muligheter til å søke sin egen livstilfredshet og sannhet for seg selv.

En overbevisning som begrenser andre individers evne til å søke denne livstilfredsheten, mener jeg er uutholdelig på et moralsk og etisk plan. 

Nettopp fordi det er en overbevisning hvor man setter sin egen overbevisning over andres levde liv og behov.

Deres overbevisning vil da være en direkte sperre for at andre mennesker skal kunne oppnå «eudaimoni» eller livstilfredshet i sitt eget liv. Derav er en slik overbevisning noe som går direkte imot den naturlige og intuitive moralen vi har utviklet fra naturens side.

Det er klart, ikke alle evner å få tilgang på denne intuitive moralen. De kan være naturlige eller religiøse psykopater. Nå sier jeg ikke at alle religiøse er psykopater. Det finnes mange religiøse mennesker som klarer å opprettholde sin intuitive moral i møte med andre mennesker.

Når jeg snakker om religiøse psykopater, kontra psykopater som er skapt fra naturens side, snakker jeg om individer som har blitt så blendet av religion, at de ikke lenger følger sin naturlige intuisjon om å ta vare på og tillate andre mennesker å oppnå livstilfredshet.

Det kommer for eksempel til uttrykk gjennom at bokstavtro kristne eller muslimer forfølger skeive og andre som bryter med deres overbevisning.

I USA ser vi det i form av republikanere i Texas vurderer å innføre dødsstraff for abort. I Russland ser vi for eksempel det i form av forfølgelse av skeive. Med «Israelvenner» ser vi det i form av deres selektive empati overfor Israelittene og Palestinerne i Midtøsten.

I disse tilfellene har de hovedsakelig latt en religiøs overbevisning fullstendig overkjøre sin moralske intuisjon til fordel for en pliktetikk de rettferdiggjør ut ifra sin tolkning av sine religiøse skrifter.

En naturlig intuisjon ville fortalt oss at abort kan være nødvendig for at kvinner skal kunne oppnå livstilfredshet, og at det er galt å drepe mennesker for å ta styring over sin egen kropp.

Den samme moralske intuisjonen vil også fortelle oss at det er moralsk galt å forfølge mennesker for å elske dem de elsker, eller være den de er.

En moralsk intuisjon ville også skreket til oss at folkemord og apartheid er galt, uansett om det er jøder eller muslimer som blir utsatt for det.

Å ignorere denne naturlige og moralske intuisjonen er et klassisk eksempel på religiøs psykopati vi ofte finner hos bokstavtro religiøse.

Man kan på en måte si at dem har satt en abstrakt og tenkt guds «behov» og «verdier», over levende og konkrete menneskers behov for å leve tilfredsstillende liv i tråd med seg selv.

Dette er en form for sjåvinisme der man setter sitt eget livssyn og behovet for å ha rett om dette livssynet, over menneskers levde og opplevde liv.

På en måte kan du si at religiøse mennesker som har latt religion overstyre deres moralske intuisjon, og derav latt seg korruptere til den grad at de ikke lenger er i stand til å ta moralske valg.

De er fanget av plikten til å følge Guds ord, og kan derfor ikke si at de har en naturlig og intuitiv moral lenger.

Enkelte av disse bokstavtro religiøse vil hevde at man ikke kan ha moral uten Gud.

Jeg vil gå så langt som å si at religion kan være en direkte sperre for å ha moral, nettopp fordi den kan stå i veien for vår naturgitte moralske intuisjon i de mest ekstreme tilfellene.

Religion er dog ikke det eneste som kan stå i veien for moralsk intuisjon. Visse ideologier setter også sperrer for den moralske infusjonen og derav resultere i alt fra fordommer og hat til sjåvinisme og diskriminering.

Jeg mener derfor at ethvert individ i samfunnet, bør ta inventar over sitt moralske kompass og vurdere om det er deres eget naturlige intuisjon eller griller satt i hodet på dem.

Konsekvensene av at vi har en naturlig intuisjon for moral som prioriterer andres livstilfredshet på grunn av evolusjonære faktorer, er at ulike overbevisninger selv om dem bruker begreper som moral og «samlivsetikk» for å rettferdiggjøre seg selv ikke er moralske.

I realiteten er de umoralske (og mest sannsynlig uetiske) vrangforestillinger som bør forkastes, slik at de ikke blir en sperre for andres mulighet til å oppnå livstilfredshet.