Urix
Erkekonservative Giorgia Meloni kan bli statsminister i Italia
Nyvalget i Italia 25. september kan gjøre Giorgia Meloni til landets aller første kvinnelige statsminister. Det er deprimerende nytt for landets skeive befolkning.
Giorgia Meloni, som representerer ytre-høyre partiet Fratelli’d Italia (Italias brødre), leder på meningsmålingene i Italia før søndagens nyvalg søndag 25. september.
Partiet er det største av de tre samarbeidene partiene i ytre høyre-koalisjonen, som består av tidligere president Silvio Berlusconis parti Forza Italia og Matteo Salvinis Lega Nord.
Vil tekkes de ultrakonservative
Partiet Italias brødre ble stiftet i 2012 og har sine røtter i post-fascismen, både gjennom sin historie og gjennom dagsaktuelle politiske saker og erkekonservative ståsteder.
Meloni er egentlig en gammel ringrev, som hausses fram som Italias politiske stjerneskudd. Men tidligere statsminister Silvio Berlusconi er redd en kvinnelig kandidat kan koste koalisjonen stemmer fra den konservative velgermassen. Meloni har derfor gjort det tindrende klart at hun vil jobbe for å styrke de mest reaksjonære strømmningene i det italienske samfunnet.
Hun fant politikken i ung alder. Allerede som 15-åring ble hun en del av Ungdomsfronten i det post-fascistiske partiet Italian Social Movement (MSI). Ifølge New York Times, anså Meloni seg selv som «en soldat i Romas ofte voldelige og noen ganger dødelige ideologiske krig mellom kommunistiske og post-fascistiske ekstremister».
«De kommer til å anklage meg for å være fascist hele mitt liv», sier Meloni til avisen. «Men jeg bryr meg ikke. Dessuten tror ikke italienere på det søppelet lenger.»
Under et offentlig arrangement foran Laterankirken i Roma i 2019 omtalte hun seg selv som «en kvinne, en mor, en kristen»,
Tidligere i år deltok Meloni på en konferanse arrangert av Spanias ytre høyre-parti Vox. Der gikk hun til angrep på det hun kaller «homolobbyen» og «transideologien».
– Det finnes ingen mulig forhandling. Ja til den naturlige familien. Nei til lhbt-lobbyer. Nei til Islams vold, ja til tryggere grenser, nei til masseinnvandring, ja til arbeid for vårt folk. Nei til internasjonal storøkonomi, ropte Meloni til massen som hadde møtt opp.
Selvmotsigende
Meloni er en sterk forsvarer av den tradisjonelle familien, på tross av at hun selv har en datter utenfor ekteskap. Den samme selvmotsigelsen gjør seg gjeldene i Melonis syn på skeive og skeives rettigheter.
Fra hun i 2009 uttalte at Italia måtte kjempe mot homofobi og snu fullstendig på sin restriktive politikk når det gjaldt lhbt+rettigheter, maner hun nå til kamp mot det hun altså kaller «homolobbyen». Ifølge avisen Independent UK, er det første punktet på Giorgia Melonis politiske liste å kjempe for den tradisjonelle familien og mot «kjønnsideologi».
I et land som helt siden 1890 har tillatt likekjønnede forhold, har lovgivningen ellers hengt etter.
I 2015 dømte den Europeiske menneskerettighetsdomstolen Italia for ikke å ha på plass lover som sikret likekjønnede par adgang til offentlig stadfesting av sine relasjoner. Partnerskapsloven, som kom på plass i 2016, sikrer likekjønnede juridiske rettigheter, men tillater ikke at likekjønnede inngår ekteskap eller gjennomføre stebarnadopsjon.
Når Giorgia Meloni og hennes koalisjon ser ut til å innta den politiske makten, kan skeive trolig se langt etter disse rettigheten også en stund framover.
Nederst på lhbt+lista
Hvert år siden 2009 har den europeiske regionen i International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA Europe) kartlagt lhbt+rettigheter i de ulike europeiske landene. Dette samler de i den såkalte regnbueindeksen (Rainbow map). I fjor kom Italia på sisteplass av de vest-europeiske landene. Totalt ble landet nummer 33 på listen over totalt 49 land.
ILGA Europe begrunner plasseringen blant annet med at landet mangler ekteskapslov, lov om medforelderskap og en hatkriminalitetslov.
Hatkriminalitet ble et hett tema i det italienske senatet i oktober i fjor. Da introduserte Alessandro Zan fra sentrum-venstrepartiet Partido Democartico, et lovforslag som var ment til å beskytte både lhbt+personer, funksjonsnedsatte og kvinner mot vold og hatefulle ytringer.
Forslaget ble avvist allerede under fødselen da politikerne stemte over om de i det hele tatt skulle debattere forslaget, med det resultat at saken ikke en gang skulle snakkes om.
