Skeiv sommer
– Vi må slutte å redusere den skeive kampen til å «elske hvem man vil»
Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. I dag står slampoet, forfatter og samfunnsdebattant Guro Sibeko for tur.
– Hei, Guro! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?
– Det går sånn passe. Skytingen er nå en ting, men reaksjonen til PST, politiet og norske politikere er deprimerende, og hatet som ble enda synligere i sosiale medier etterpå enn før truer med å ta knekken på trua på menneskeheten. Men det skeive fellesskapet finns, og det antirasistiske, og iskrem og Hovedøya. Jeg kommer nok over det.
– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?
– Jeg har merka fint lite til det kulturåret, jeg, altså. Det fulgte jo ikke akkurat store summer med, heller. Jeg gikk glipp av «Giovannis Room» under Oslo Pride på grunn av sjukdom, men gleder meg til å se den på Nordic Black i september. «Tid for glede» på Det Norske er en vanvittig imponerende forestilling - sjøl om jeg nok ikke falt så hodestups for stykket i seg sjøl som mange andre.
- Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?
– Jeg har samme opplevelse med «Omar Sheriff» av Karpe som jeg hadde med Jokke da jeg var fjorten - jeg vil egentlig ikke høre noe annet enn den plata på repeat. Noen introduserte meg heldigvis for Undergrunn nylig, så jeg får variert litt. Og så hører jeg Beharie når jeg trenger noe helt annet.
– Hva leser du/ser du på i sommer?
– Jeg har stort behov for å skjerme meg fra verden, så da leser jeg fantasy. Har akkurat begynt på «The Final Strife» av Saara El-Arifi og tror den er bra. Veldig dumt å starte på en trilogi rett etter at første boka er ute, selvsagt, men jeg lærer visst aldri. Men alle som ikke har gjort det enda bør heller begynne med N. K. Jemisin og Becky Chambers. Fantastiske forfattere!
– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?
– Vi må slutte å redusere den skeive kampen til å «elske hvem man vil». Det handler om å være den man vil, og å elske andre som også kan være den de vil, på hvilken måte vi vil. Jeg sier ikke at det var feil å fokusere så mye som vi gjorde på partnerskap og ekteskap, for formelle rettigheter er viktig. Men hvis vi må se heteronormative ut og leve heteronormative liv med ektefelle, 1,8 barn Volvo og vovov for å bli akseptert, har vi jo ikke vunnet noen frihet. Tvert imot har vi blitt gisler for heteronormativiteten, vi forsterker den og bidrar til at rammene blir trangere for alle. Ingen taper på at folk står fritt til å uttrykke seg sjøl og kjærligheten sin, så kan vi ikke bare la alle gjøre det?
Og da mener jeg alle. Behandlingen av skeive flyktninger er en skandale, en serie åpenlyse brudd på menneskerettighetene. Den brede politiske enigheten om at brune skeive kropper ikke har verdi og bare kan sendes tilbake til vold bidrar også sterkt til å ødelegge troa på menneskeheten. Mulig det er like greit om klimaendringer og pandemier tar knekken på oss, for vi er jo ubrukelige.
Som sagt, jeg kommer nok over det. Gi meg nok is og fantasy og fellesskap og Hovedøya, så er jeg nok langt mer optimistisk til høsten. Håper jeg.