Hvorfor opplever vi nå et massivt tilbakeslag mot Pride?

Homonettverket i Arbeiderpartiet inviterer til paneldebatten «Hvorfor opplever vi nå et massivt tilbakeslag mot Pride?» mandag 24. juni kl. 17.30 på London Club i Oslo.

 Sammen med statsråd Lubna Jaffery, LO-rådgiver og forfatter Jonas Bals, Blikk-journalist Reidar Engesbak og rådgiver for Likestillingssenteret og sentralstyremedlem i FRI, Hasti Hamidi tar Homonettverket debatten.

Pride, som oppstod som et nødvendig opprør av en undertrykt og diskriminert skeiv bevegelse etter Stonewall-opprøret, har gjennom årene blitt et symbol på seirene og kampene til lhbtq+-samfunnet – så vel som en fargerik folkefest. 

Fra små lokalsamfunn til store parader har Pride vært et forum for å løfte frem mangfoldet og adressere aktuelle utfordringer.

Men nå ser man et tilbakeslag mot Pride-bevegelsen. Et av spørsmålene som stilles er: Hva er årsakene til dette fenomenet?

 «Pride-ideologi»

LO-rådgiver Jonas Bals ga i fjor ut boka «Våre kamper - mot rasisme og fascisme 1865-1940», hvor han skriver om fascismens og rasismens røtter.

Da Blikk intervjuet Bals var det i kjølvannet av kommunevalget, hvor partier som Norgesdemokratene og Konservativt gjorde gode valg i flere kommuner.

Begge partiene gikk til valg på kamp mot det de kaller for «Pride-ideologi».

– Vi tenker ofte på dette som kulturkrig, men det er et begrep som skygger for noe veldig vesentlig: Dette er reell politikk som rammer mennesker i hverdagslivene deres, sa Bals til Blikk i fjor i anledning bokslippet.

– Se for eksempel på hva Meloni-regjeringen er i gang med i Italia, sa Bals og viste til den italienske regjeringen som har begynt å stramme inn på lovene som regulerer familieliv slik at homofile og lesbiske par får et vanskeligere liv.

– Blir det litt mye pride?

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery svarer et rungende nei på dette spørsmålet, og takker den skeive bevegelsen for å ha endret Norge.

Statsminister Giorgia Melonis parti, Fratelli d’Italia, legger ikke skjul på at de tar opp deler av arven etter fascisten Benito Mussolini.

– Har vi hatt et naivt forhold til de høyreekstreme strømningene?

– Ja. Jeg husker selv da Den nordiske motstandsbevegelsen for noen år siden hang opp et banner hvor de erklærte krig mot homolobbyen. Jeg tenkte det var rart at de valgte den kampen, og vi lo av dem.

– Det var også en strategi om å tie dem i hjel. Fungerte det?

– Nei. Ytterst sjeldent opp gjennom historien har det fungert særlig godt mot disse kreftene. Fascismen må konfronteres ideologisk, politisk og noen ganger fysisk, mennesker må møte opp, slå ring om dem som blir angrepet og ikke la dem få herredømme i gatene.

– Som jeg skriver i boka: fascismen har helt fra starten av vært en voldsideologi som bygger på frykt, sa Bals til Blikk.

Han understreker at frykten ideologoen bygger på, er frykten for andres frihet.

– Friheten som skremmer fascister mest, har variert opp gjennom historien. Selv i den opprinnelige fascismen finner vi tidlig et klart fiendebilde som retter seg mot skeive, mot feminisme og mot arbeiderbevegelsen.

En felles allianse mot hat

Bals etterlyser en mot-allianse, en antifascistisk front som inkluderer både skeive, streite, muslimer, kristne, konservative og alle gode krefter som vil forsvare menneskeverdet, demokratiet og mangfoldet.

– Vi må ikke ende opp med å slåss mot hverandre

I boka «Våre kamper» skriver Jonas Bals at fascismen er tilbake som en politisk kraft. – Nå er det mye som tyder på at høyrekrefter går etter skeive, og da er det opp til resten av oss å stille oss solidariske.

Han har ikke har gitt opp håpet om en slik allianse, men mener at det haster.

– Fascismen har alltid vært et prosjekt som bygger på en oppdiktet fortid, som peker på en idé om renhet som betyr hvit, hetero, gjerne rik og med en forestilling om at de er en slags overmennesker. Et prosjekt hvor skeive skal holde seg i skapet, hvor kvinner skal finne sin plass på kjøkkenet, og der redde og tyranniske menn skal herske over verden.

– Min oppfordring er at vi må skjønne hvordan disse folka er i ferd med å endre verden, og at vi andre også må klare å finne sammen.

Bals mener at vi andre må finne måter å takle interne uenigheter oss imellom på.

– Vi må ikke ende opp med å slåss mot hverandre. Vi glemmer så lett. Når vi har hatt en frihet i ti år, tror vi den kom av seg selv og alltid har vært der. Men vi kan miste dem igjen. Frihet har aldri kommet av seg selv. Det har krevd kamp, hvert eneste lille steg.

Møt Jonas Bals i samtale med statsråd Lubna Jaffery, Blikk-journalist Reidar Engesbak og Hasti Hamidi på London Club mandag 24. juni kl. 17.30. Info: «Hvorfor opplever vi nå et massivt tilbakeslag mot Pride?»