– Politiet kan ikke utrydde hatkriminalitet

I 2021 oppga 80 prosent av den generelle befolkningen i Oslo at de tillit til politiet. Nå forteller hele 30 prosent av de skeive respondentene i politiets nye lhbtiq+undersøkelse at de har svært lite eller ganske lav tillit til at politiet ivaretar behovene til lhbtiq+innbyggere i Norge.

Det viser politiets egen gjennomgang av noen sentrale funn fra undersøkelsen. Her kommer det også fram at 40 prosent oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet, men at kun 8 prosent av disse har anmeldt hendelsene. Kun 30 prosent av alle respondentene svarer at de vil anmelde hatkriminalitet i framtiden.

Saker henlegges

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Henning Kaiser Klatran, forsker på hatkriminalitet mot lhbt+-personer. Han er ikke overrasket over funnene.

Tre av ti skeive har lav tillit til politiet

– Det er krevende å innse at vi i politiet ikke har greid å gi flere skeive den beskyttelsen de faktisk har krav på, sier politimester i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese, til Blikk.

– Enkeltfunnene som er offentliggjort til nå, samsvarer godt med det mine informanter har fortalt meg i min forskning, sier Klatran til Blikk.

– Det er et faktum at mange ikke anmelder, og når det gjelder de som anmelder, opplever mange at saken blir henlagt. Det i seg selv betyr ikke at politiet har gjort en dårlig jobb. Det er viktig å understreke.

Anmeldte tilfeller av hatkriminalitet begått på bakgrunn av seksuell orientering har ligget på rundt 50 saker i året de siste fire årene. Politiet har kun registrert 10 anmeldte tilfeller av hatkriminalitet begått på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etter at dette ble innlemmet i hatkrimstatistikken i fjor.

Grunnene til henleggelse kan være mange.

– Det kan være snakk om ukjent gjerningsperson, påstand mot påstand og andre ting som gjør det vanskelig å ta ut tiltale, og som fører til at mange av disse sakene henlagt. Så vidt jeg vet, blir flertallet av hatkrimsaker henlagt, forteller Klatran.

– Det er imidlertid et problem at politiet ikke publiserer statistikk på hva som skjer med den anmeldte hatkriminaliteten, understreker han.

– At saken blir henlagt kan oppleves veldig skuffende, men det som går igjen i min forskning er at det er måten sakene henlegges på som er mest skuffende. Flere forteller at de kun får et brev i posten med beskjed om at saken er henlagt.

Legger listen høyt

Hovedproblemet ifølge Klatran, og den største utfordringen, er at politiet legger lista veldig høyt.

– Det er en betydelig forskjell i tillitsnivå

En av tre skeive har liten tillit til politiet, i motsetning til den øvrige befolkningen hvor 80 prosent sier de har stor tillit. – Det er behov for økt kunnskap hos politiansatte når det gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Elsa Sjong Arnestad, leder i Rosa kompetanse justis.

– Politiet har gått ut og sagt at de vil at flest mulig skal anmelde, og kommuniserer ut at de tar hatkrim på alvor. Og det tror jeg de gjør. Men da blir fallhøyden veldig stor. Politiet spiller en relativt beskjeden rolle i å påvirke hvor mye kriminalitet det er i samfunnet, og da snakker jeg ikke kun om hatkriminalitet. Så hvis man tror at politiet kan utrydde hatkriminalitet fra samfunnet, vil man bli skuffet. Det kan ikke politiet, påpeker Klatran.

– Politiet er ikke den samfunnsaktøren som er viktigst når det kommer til å bekjempe fordommer, rasisme og homofobi i samfunnet. Det er det andre deler av samfunnet som må ta seg av.

Klatran mener likevel det er viktig at politiet prioriterer hatkrimsaker.

– Og at de arbeider med hatkrim på en riktig måte. Jeg er enig med FRI-leder Inge Alexander Gjestvang, som sier at politiet må få bedre kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Det er viktig både for å få kategorisert disse sakene på korrekt måte i straffesaksbehandlingen, men også for å forstå hvordan det oppleves å bli utsatt for hatkriminalitet.

– Har politiet god nok kompetanse per i dag?

– Vi har undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold som del av politiutdanningen, og FRIs Rosa kompetanse har kurset ansatte i ulike politidistrikt. Det er vanskelig for meg å vite hvor god forståelse den gjengse politibetjent har om hatkriminalitet. Det varierer nok sannsynligvis fra politidistrikt til politidistrikt, så kompetansen kan bare bli bedre. Men kompetanse alene vil ikke løse problemet med henleggelse av hatkrimsaker. Henleggelser vil det fortsatt bli.

Trygghetsprogram

– Hvordan skal politiet ivareta de som anmelder hatkrimsaker på en god måte, slik at de ikke mister tilliten til politiet?

– Det gjøres mye bra på det området, enkelte steder. For eksempel i Oslo politidistrikt, hvor de har et trygghetsprogram.

Trygghetsprogrammet har vært i gang ved Manglerud politistasjon siden 2008 i samarbeid med bydelene i stasjonskretsen. Programmet består av samtaler og man blir tilbudt en såkalt trygghetsguide eller veileder som kan være fra politiet, bydelen eller skolen for eksempel. Målet er å gjenopprette trygghetsfølelsen til ofre for ran, vold, seksuelle overgrep, trusler og andre hendelser. Trygghetsprogrammet skal ifølge politiet være en lite ressurskrevende måte å følge opp ofre på.

– Det er et tiltak hvor man tenker at det viktigste ved en sak, ikke er om den blir oppklart, men at politiet følger opp ofre for hatkriminalitet på en god og tillitsvekkende måte. Problemet er at det, så vidt jeg vet, kun er Oslo politidistrikt som har et slikt tilbud. Der er det et stort forbedringspotensial i andre distrikt.

Klatran synes det er bra Politidirektoratet har tatt initiativet til en slik undersøkelse.

– Det er noe som bør gjennomføres jevnlig. Jeg ser fram til at undersøkelsen presenteres i sin helhet i en rapport, og håper den kommer i løpet av året. Det er sikkert andre funn i undersøkelsen som også er interessante, og som bør komme fram. Nordisk ministerråd kom med en rapport i 2021 om hatkriminalitet mot lhbt-personer. Rapporten viste at manglende tillit til politiet er en utfordring. Rapporten baserer seg på tall fra andre nordiske land, så tallene i Norge er sånn sett ikke overraskende.