Syndig søndag
Dømt for lesbesex
På midten av 1800-tallet ble Simonette dømt av Høyesterett til straffearbeid for å ha «dasket fladkunt» med tjenestepikene sine. Mens Anne Marie ble dømt for å være aktiv med en kollega på bordellet.
Denne saken ble først publisert i magasinet Blikk 03/2019.
.
– Som lesbisk ønsket jeg å finne mennesker i fortida som lignet på meg. Men ønsket også å fortelle om dem som ofte blir utelatt i historien, forteller historikeren ved Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, sier Tonje Louise Skjoldhammer.
Hun har skrevet om lesbisk sex på 1800-tallet i masteroppgaven «Forargeligt og Uteerlig forhold».
– Særlig er den eldre, skeive historien tynn. Og når vi hører om homofile fra tidligere tider, er det stort sett menn det snakkes om. Kvinnene er det liten kunnskap om. Derfor falt valget mitt på å skrive om hvordan samfunnet så på kvinner som hadde sex med kvinner.
Kildematerialet til oppgaven hennes var tynt i utgangspunktet, men hun fikk tips av Skeivt arkiv om de to eneste rettsakene i Høyesterett på midten av 1800-tallet der kvinner var anklaget for å ha hatt sex med kvinner.
– Vi kan finne en del informasjon om rettsaker om homser, men de to sakene jeg skriver om er unike i den forstand at seksuelt samvær mellom kvinner ikke ble ansett som straffbart, siden det offentlige synet på kvinner var at de ikke kunne ha sex. Jeg har skrevet om de to rettssakene som ble tatt helt til Høyesterett. Det finnes noen få eksempler på saker som har vært behandlet i lavere rettsinstanser, men der har mye av dokumentasjonen forsvunnet og vi vet derfor ikke nok om dem, forteller Skjoldhammer.
.
Tre år i retten
Sakene oppgaven hennes handler om, er den såkalte Helgelandssaken fra 1844-47, hvor tre kvinner ble dømt, og en fra 1854 hvor to kvinner fra Christiania ble frikjent for «omgjengelse mot naturen». Et uttrykk brukt i en lovtekst som sto i norske lovbøker i årene 1687 – 1889.
Loven var uklar, og kunne potensielt dreie seg om all omgang som ikke førte til reproduksjon. Fram til disse sakene kom opp, ble loven nok hovedsakelig brukt i Høyesterett om sex med dyr.
I Helgelandsaken ble Simonette Vold anmeldt for utuktig omgang med sine tjenestepiker Olava og Birgitte. Rettsaken varte i tre år og 17 vitner, pluss sognepresten og de tre tiltalte, ble avhørt.
Ingen av kvinnene benektet at de hadde hatt omgang, eller at de «dasket fladkunt», som de kalte det.
Tonje Louise Skjoldhammer
– Ryktene i lokalsamfunnet på Helgeland om at Simonette var mer interessert i kvinner enn menn, hadde allerede versert i flere tiår, og var en del av bygdas vanlige sladder. Det er derfor interessant at det tok såpass mange år før saken kom opp for retten.
Ifølge Skjoldhammer forklarer ikke kildene hvorfor.
– Men det kan skyldes at folk egentlig ikke visste om dette var ulovlig, selv om slik omgjengelse mellom samme kjønn ble ansett som merkelig nok til å snakke om. I tillegg var det nok et spørsmål om samfunnet tenkte på om omgangen dem imellom faktisk var sex. Ingen av kvinnene benektet at de hadde hatt omgang, eller at de «dasket fladkunt», som de kalte det. Begrepet sex eksisterte ikke på dette tidspunktet.
.
Ett års straffearbeid
Retten trodde at Simonette Vold kanskje hadde en unaturlig stor klitoris siden hun oppsøkte omgang med andre kvinner, og sendte henne til distriktslegen. Legeattesten beskriver at hun var normalt utstyrt. På den tida anså man penetrering som en viktig del av akten.
– Under rettsaken ble det derfor brukt mye tid på å finne ut om Simonette hadde brukt en dildo, eller en såkalt «løsfyr», forteller Skjoldhammer.
Flere av vitnene forteller at de både hadde hørt om den og sett den, men utover det var det vanskelig å få bekreftet at noe slikt var brukt. Til slutt kom retten fram til at de ikke kunne ha drevet utukt i form av «omgjengelse», men at handlingene deres var sjokkerende nok til å fortjene straff likevel.
– Dommen viser at alle tre kvinnene ble dømt fordi de hadde skapt oppstandelse i lokalsamfunnet, mer enn fordi at de hadde hatt seg med hverandre. Retten så strengt på ryktespredningen. Kanskje de ville unngå smitteeffekt?
Skjoldhammer forteller at Simonette i kraft av å være mye eldre enn Olava og Birgitte, og også arbeidsgiveren deres, ble ansett som den mest aktive av de tre.
Hun ble også straffet hardest med ett års straffarbeid, mens de to andre ble fengslet i 15 dager med vann og brød.
.
Hun lå oppå «således som en Mandsperson»
I Christianiasaken var det to unge prostituerte som ble tatt til retten. Anne Marie Johannesdatter og Karen Dorthea Olsdatter jobbet på samme bordell, og hadde blitt observert av andre beboere mens de holdt på. Denne saken var betydelig mer kortvarig enn Helgelandssaken.
Dommen viser at alle tre kvinnene ble dømt fordi de hadde skapt oppstandelse i lokalsamfunnet, mer enn fordi at de hadde hatt seg med hverandre.
Tonje Louise Skjoldhammer
Her var det i liten grad snakk om at det ble brukt hjelpemidler for penetrering, men at det var Anne Marie som «laa ovenpaa, sig saaledes som en Mandsperson, naar han har lægemlig Omgang med et Fruentimmer».
– Det hadde også i noe tid gått rykter om Anne Marie, men først nå hadde det kommet fram beviser. Helgelands-saken ble brukt som bakgrunn da Christianiasaken skulle vurderes. Karen Dorthea ble i utgangspunktet idømt samme straff som Birgitte og Olava i lavere rettsinstanser, siden hun ikke var den som tok mannsrollen i forholdet. Mens Anne Marie som var den aktive, fikk åtte måneders straffarbeid. De anket saken, og i Høyesterett ble begge frikjent. Men hvorfor ble disse to ble frikjent når de tre kvinnene i Helgelandssaken ble dømt, vet jeg ikke.
Dette var siste gang seksuelle handlinger mellom kvinner ble behandlet i Høyesterett og i 1889 ble loven endret til å kun gjelde bestialitet og omgang mellom menn.
.
.
Straffet for forargelsen
Skjoldhammer tror kanskje rettens syn på loven hadde endret seg i årene mellom rettssakene, i tillegg til at retten var preget av synet på kvinners seksualitet.
– Presedensen fra Helgelandssaken tyder på at retten ikke egentlig trodde at kvinner kunne ha sex med hverandre, og at de kun ble straffet for forargelsen de hadde skapt. Anne Marie og Karen Dorthea var av lavere klasse og jevnaldrende, og forargelsen fra omgivelsene var derfor mindre.
– Vi sier ofte i dag at man på 1800-tallet trodde at kvinner ikke kjente seksuell lyst, men den holdningen gjaldt nok mest kvinner fra overklassen. Man visste at kvinner fra lavere klasser hadde sex, og kvinnene i Christianiasaken var allerede prostituerte. Siden sex bare kunne skje ved penetrering, ble det derfor antatt at de ikke gjorde noe som var mot naturen. «Å daske fladkunt» bla mest sett som en slags imitasjon, forteller Skjoldhammer.
.
Unaturlig og ikke seksuell
Ingen slike usedelighetssaker mellom kvinner kom opp i Høyesterett igjen, og lovteksten ble til slutt endret i 1889. Den nye loven ble endret til «Finder der utugtig Omgjængelse Sted mellom Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjængelse med Dyr.»
– Altså ble loven spesifisert til å gjelde menn, og kvinner var dermed unntatt. Loven om forbud om sex mellom menn ble ikke fjernet før i 1972, sier Skjoldhammer som mener at dette viser at datidas syn var at kvinner kun kunne imitere sex. Særlig var retten opptatt av både Simonettes og Anne Maries roller som menn i disse situasjonene.
– Holdningen om penetrering viser at selv om kvinner kunne ha en slags omgjengelse, var den mest unaturlig og ikke seksuell. Så lenge de ikke brukte hjelpemidler til penetrering, kunne de ikke få tilfredsstillelse.
Penetrering ble dermed nødvendig for å straffes for utuktig omgang.
– Rettsdokumentene viser også at omgangen i Helgelandssaken ble omtalt som «enkel moro». Kvinnene kunne ikke tilfredsstille hverandre. Smitteeffekten ble derfor viktigst å fokusere på. Men dette var likevel ikke i lengden nok til at det var nødvendig å gå til retten slik som med omgang mellom menn.
.
.
Historieinteressert? Sjekk ut disse sakene:
.
