«Svart trekant for en ny tid»

Det finnes mange symboler på skeiv stolthet og synlighet. Det mest kjente er kanskje regnbueflagget, men det er langt fra det eneste. Ett symbol som i dag brukes mer i andre land enn her i Norge er den rosa trekanten, som viser til de skeive som ble internert og drept i nazistenes konsentrasjonsleirer. I denne artikkelen vil jeg se på historien bak den rosa trekanten, og jeg vil dele noen personlige betraktninger både om den rosa trekanten og et annet symbol med røtter i samme tid, nemlig den svarte trekanten. Jeg vil argumentere for at den svarte trekanten er et sterkt og vidtfavnende symbol med høy aktualitet i dagens verden, og som fortjener å løftes frem igjen.

Rosa trekant, svart trekant

Det er godt kjent, både i og utenfor skeive miljøer, at et rosa trekant-symbol ble brukt for å merke skeive folk som satt som fanger i konsentrasjonsleirene. Den rosa trekanten var i utgangspunktet et tegn på at man var internert for å ha brutt den tyske straffelovens paragraf 175, som forbød mannlig homoseksualitet (Friele 1995, s 22; Elman 1996/1997, s. 63; Norton 1999; Newsome 2022). I tillegg hendte det også at transkvinner – og andre kjønnsnormbrytende personer som hadde blitt tildelt kjønnet mann ved fødsel – ble straffet etter paragraf 175, og disse kunne da interneres og merkes med rosa trekant på lik linje med skeive menn (Newsome 2022; Norton 1999).

Den rosa trekanten var imidlertid ikke det eneste symbolet nazistene sydde på fangedraktene til skeive konsentrasjonsleirfanger. Ulike fangegrupper ble merket med trekanter i ulike farger, samt diverse andre symboler (Auschwitz-Birkenau Memorial and Museum u.d.; Friele 1995, ss. 77-78; Prager 2022; Newsome 2022). Lesbisk seksualitet var ikke straffbart under tysk lov (Friele 1995, s. 66; Newsome 2022), og selv om lesbiske kvinner ble internert i konsentrasjonsleirer, ble de ikke merket med rosa trekant. I stedet ble de merket med svart trekant, et symbol som også ble brukt til å merke autister, pasifister, sexarbeidere, romer og mange andre grupper som av det nazistiske regimet ble ansett som såkalt «asosiale» og «arbeidssky» (Friele 1995, ss. 69-71; Newsome 2022; Prager 2022; The Universities at Shady Grove u.d.; Kvinnemuseet u.d.). Også enkelte homofile menn straffet etter paragraf 175 ble tildelt svart trekant eller andre symboler enn den rosa trekanten; systemene kunne variere fra konsentrasjonsleir til konsentrasjonsleir (Newsome 2022).

I dag brukes den rosa trekanten som symbol for alle skeive, og denne bruken er godt innarbeidet. Personlig føler jeg meg representert av den på samme måte som jeg føler meg representert av regnbueflagget. Som autistisk, lesbisk kvinne av romanifolket (ikke nøyaktig samme bakgrunn som de romene som ble internert og drept av nazistene, men nært beslektet) føler jeg imidlertid også på en tilhørighet til den svarte trekanten. Den oppsummerer flere av mine spesifikke stigmatiseringsgrunnlag på en bedre og bredere måte enn den rosa, og løfter frem en del minoritetserfaringer som i min erfaring har en tendens til å bli litt usynlige i mainstream skeiv diskurs.

Den svarte trekantens flertydighet

Den svarte trekanten har blitt brukt som stolthetssymbol på samme måte som den rosa, blant annet av lesbiske kvinner. I Norge er symbolet lite brukt i dag, men det har blitt løftet frem som et lesbisk symbol i historisk sammenheng, blant annet hos Kvinnemuseet (Kvinnemuseet u.d.) og i en artikkel i LO-aktuelt om den skeive bevegelsens historie (Lønnå 2008, s. 7).

Det er imidlertid viktig å understreke at den svarte trekanten ikke kun er et lesbisk symbol. Den brukes også i andre sammenhenger, ikke minst i funkis-sammenhenger og i sammenhenger der fokuset ligger på nevrodivergens. Den svarte trekanten brukes for eksempel som logo for UK Disability History Month (Burdett 2018; UKDHM u.d.), og som hovedsymbol for Black Triangle Campaign, en antidiskrimineringskampanje til forsvar for funkisrettigheter (Black Triangle Campaign u.d.). Symbolet er også blitt brukt i romsk sammenheng.

I artikkelen «The Black Triangle: What Happened to Queer Women During the Holocaust?», skriver Sarah Prager at «Though the black triangle was also reclaimed as a lesbian pride symbol, there are few records of any lesbians being persecuted solely for their sexuality. Most queer women more likely suffered if they held an intersectional identity, like being Jewish, or for being outspoken political activists.» (Prager 2022)

W. Jake Newsome oppsummerer det slik: «Intersectionality is key to understanding why and when queer women were sent to the camps, as well as their experiences within the barbed wire» (Newsome 2022).

Den svarte trekanten er med andre ord et symbol med iboende sammensatte og interseksjonelt kryssende betydninger – et symbol som per definisjon kan sies å uttrykke samhold og solidaritet på tvers av ulike rettighetskamper.

Respekt for historien

Et viktig spørsmål er hvor riktig det er å bruke hat-symboler som stolthetssymboler i det hele tatt. I artikkelen «Triangles and tribulations: The gay appropriation of Nazi symbols» (1996/1997) argumenterer Amy Elman for at dette er problematisk, og at den kommersialiserte utnyttelsen av den rosa trekanten bidrar til å trivialisere fortiden. Dette er et gyldig og viktig poeng.

Et motargument til dette er at det å snu et symbol på skam til å bli et symbol på stolthet, kan være en positiv måte å ta tilbake definisjonsmakten over eget liv og ikke minst egen identitet på gruppenivå. Personlig mener jeg også at det å ta tilbake hat-symboler kan være en god måte å synliggjøre det hatet og den stigmatiseringen mange av oss faktisk opplever, og som jeg også selv har opplevd på bakgrunn av flere ulike sider ved min identitet. Det kjennes som en måte å si «Sånn så de på oss, og sånn ser mange fortsatt på oss, og vi lider for det».

Slike symboler må i så fall brukes på en måte som respekterer tyngden og alvoret i historien man knytter seg til.

Til støtte for den svarte trekanten i dag

Jeg opplever at den svarte trekanten, i sitt mangefasetterte meningsinnhold, er mer relevant enn noen gang, både i skeiv sammenheng og andre sammenhenger. Vi som er lesbiske opplever utfordringer som kan være annerledes enn de utfordringene som møter andre skeive grupper, og vi opplever egne former for normativitet og ekskludering internt i våre miljøer (jf. f.eks. Bell 2017). Vi som er lesbiske og i tillegg trans demoniseres som potensielle voldsutøvere og forsøkes utdefinert fra både lesbiskhet og kvinnelighet. Autistiske transpersoner nektes kjønnsbekreftende behandling fordi de er autister (jf. f.eks. Krey og Pedersen 2022). Funkiser, sexarbeidere og andre grupper som ble omfattet av den svarte trekanten opplever marginalisering i det norske lovverket og diskriminering i samfunnet generelt, og romer og romanifolk opplever strukturell diskriminering og rasistiske holdninger over hele verden, også i Norge.

Den svarte trekantens utenforskap lever med andre ord i beste velgående, og de ulike formene for utstøtelse og marginalisering som ble symbolisert gjennom dette symbolet er på ingen måte over. Kanskje er den svarte trekanten verdt å løfte frem igjen? Ikke i stedet for andre symboler, men i tillegg til? Og ikke på ekskluderende eller gruppe-essensialistisk vis, men på et inkluderende og interseksjonelt «våkent» grunnlag?

Jeg vil slå et slag for det.

Kilder:

Auschwitz-Birkenau Memorial and Museum (uten dato). «System of triangles». https://www.auschwitz.org/en/history/prisoner-classification/system-of-triangles/ (hentet 28.4.2023)

Bell, Eboné (24.4.2017). «Inside the Black Triangle: Exploring Lesbians Beyond Societal Stereotypes». Tagg Magazine. URL: https://taggmagazine.com/exploring-lesbians-beyond-societal-stereotypes/ (hentet 28.4.2023)

Black Triangle Campaign (u.d.). «About Black Triangle.» URL: https://blacktrianglecampaign.org/about/ (Hentet 28.4.2023)

Burdett, Emmeline (26.11.2018). «Reclaiming our History? The British Disability Movement and the Nazi ‘Euthanasia’ Programme». Public Disability History. URL: https://www.public-disabilityhistory.org/2018/11/reclaiming-our-history-british.html (hentet 28.4.2023)

Elman, Amy (1996/1997). «Triangles and tribulations: The gay appropriation of Nazi symbols». Trouble & Strife, nummer 34 (vinter 1996/1997) ss. 62-66. URL: http://www.troubleandstrife.org/issues/Issue34_FullScan.pdf (hentet 28.4.2023)

Friele, Karen-Christine (1995). Fangene med rosa trekant – aldri mer? Oslo: Emilia AS.

Krey, Vesle, & Miriam A. H. Pedersen (21.11.2022). «– Skeive nevrodivergente er gjemt i fullt åsyn». Blikk. URL: https://blikk.no/adhd-autisme-dobbeltminoritet/skeive-nevrodivergente-er-gjemt-i-fullt-asyn/227066 (hentet 28.4.2023)

Kvinnemuseet (uten dato). «Svart trekant for lesbiske under Holocaust». Kvinnemuseet. URL: https://kvinnemuseet.no/svart-trekant (hentet 28.4.2023)

Lønnå, Eline (2008). «Stonewall-revolusjonen». LO-aktuelt 103(11), ss. 6-7.

Newsome, W. Jake (2022). «Chapter 1: “They Are Enemies of the State!” The Fate of LGBTQ+ People in Nazi Germany». I: Pink Triangle Legacies: Coming Out in the Shadow of the Holocaust. Ithaca and London: Cornell University Press.

Norton, Rictor (red.) (21.12.1999). «"One day they were simply gone": The Nazi Persecution of Homosexuals». Oppdatert 10. august 2010. URL: http://rictornorton.co.uk/nazi.htm (hentet 29.4.2023)

Prager, Sarah (27.1.2022). «The Black Triangle: What Happened to Queer Women During the Holocaust?» Tagg Magazine. URL: https://taggmagazine.com/black-triangle/ (hentet 28.4.2023)

The Universities at Shady Grove (uten dato). «Roma and Sinti (Gypsy) Prisoners». Priddy Library – Exhibits. URL: https://libapp.shadygrove.umd.edu/omeka/exhibits/show/the-era-of-the-holocaust/roma-and-sinti--gypsies--priso (hentet 28.4.2023)

UK Disability History Month (UKDHM) (uten dato). «The Black Triangle». URL: https://ukdhm.org/what-is-ukdhm/ukdhm-logo/ (hentet 28.4.2023)