Jenter som oss

Hva er egentlig mangfold? Hva betyr mangfold for oss?

– Først og fremst betyr mangfold å leve i et åpent og raust samfunn som har plass til alle mennesker, uavhengig av etnisitet, hudfarge, bevegelseshemning, trosretning, seksuell legning, kjønnsidentitet og så videre, sier Jan Elisabeth Lindvik, manusforfatter og produsent for kabareten «Jenter som oss».

Les også

Transpositiv oppvekstroman

Kulturrådet, Fritt Ord og Oslo Kommune har gitt sin støtte til prosjektet som skal se dagens lys i juni.

– Jeg har holdt på med manuset i et par år nå. I fjor følte jeg manuset var godt nok utviklet og vi bestemte oss for å sette i gang med produksjonen. Men så kom koronakrisen og veltet hele skiten, sier Lindvik til Blikk.

Det er en skjebne Lindvik og gjengen i «Jenter som oss» deler med mange kulturarbeidere for tiden. Likevel kan det kanskje komme noe positivt ut av det hele.

– Det innebærer at vi har bedre tid på oss, og ikke minst at vi kan nå et publikum som ikke er vettskremt. I juni håper vi at publikum er så sulteforet på spennende kultur at de kommer seg ut hjemmefra.

Lindvik har mange års erfaring som filmskolelærer og har kurset filmarbeidere i Norge og Norden, samt skrevet manus til både teater, film og tv.

Ensemblet i «Jenter som oss» er en faglig solid, om enn noe brokete forsamling. På regi finner vi Ole Christian Øen, mens Jens Martin Hartvedt er koreograf. Musikken er ved Alan Frausto.

– Ikke minst er vi en mangfoldig gjeng, slik det må være i en helaftens kabaret om kjønn, kjønnsidentitet og mangfold. På scenen vil det stå både transfolk og cisfolk, streite og såkalte normale, haha.

Avliver myter

Transtematikken har vært veldig synlig i den offentlige debatten i lang tid. Det gjør denne kabareten ekstra aktuell.

– Det vi prøver er å avlive en rekke myter gjennom humor og kabaret som uttrykksform. Ambisjonen vår er å nå lenger ut enn kun de som pleier å gå i «kjerka», for å si det på den måten. Jeg har tro på at vi skal klare det.

– Har du et eksempel på en myte som knuses i kabareten?

– Ja, at transfolk er så farlige. De transfobe holdningene som dukker opp hele tiden blir ikke borte, til tross for at de er middelalderske. Et eksempel er en del av parolene som ble foreslått på årets 8. mars-parolemøte i Oslo. Anti-trans holdninger lever i beste velgående og vi må ta de på alvor, sier Lindvik.

Fra bok til scene

Les også

Trans i ørene

Grunnpilaren i forestillingen er forankret i Lindviks egen historie.

– Jeg bruker meg selv som hovedperson og gjenforteller historien i boka «Mao sin raude kjole» som jeg ga ut i 2016.

Boka «Mao sin raude kjole» ble sluppet på Kolofon forlag og handler om 15 år gamle John som har en trang til å iføre seg det motsatte kjønns klær og som leser i leksikon at den trangen gjør ham til et sykt menneske.

Jan Elisabeth Lindvik vokste opp i en liten vestlandsbygd hvor skammen gjennomsyret hele samfunnet og var allestedsnærværende.

– Du skulle i det hele tatt skamme deg for det meste. I mitt tilfelle ble det til at jeg gikk ut midt på svarteste natta omkledd som kvinne. Det ble et sabla rot i hodet mitt. Et rot som jeg brukte som et veldig godt utgangspunkt i romanen. Som ung søkte jeg tilflukt i popmusikk og venstreradikal politikk for å komme unna følelser. Dem var det ingen som snakket om den gangen, sa Lindvik til Blikk i forbindelse med bokslippet i 2016.

– Da jeg skrev «Mao sin raude kjole» kjente jeg på meg at dette var ei bok som kunne virke i kampen mot transfobi, sa Lindvik den gang. Nå tar altså historien steget videre, fra bok til scene.

«Jenter som oss» spiller 10 forestillinger fra 4. – 13. juni 2021 i Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo. Info: «Jenter som oss» på Facebook

.