Blikk oppsummerer Skeivt kulturår
Karmaklubb: – Ha fokus på skeiv programmering, så det ikke blir en kuriositet
For Tine Semb, kunstner og personen bak klubbkonseptet Karmaklubb*, har Skeivt kulturår inneholdt mye. Men også mye av det som har skjedd, hadde opprinnelig ikke kulturåret som merkelapp.
– Veldig mange arrangementer skulle egentlig skje tidligere, både 2020 og 2021. På grunn av pandemien har en del av prosjektene som involverer fysiske møter mellom folk, blitt skjøvet på. I tillegg til at det har vært en ekstra satsing fra institusjoner og statlig hold i år, så har det vært en overlapp fordi ting har vært satt på vent. Alt har havnet oppå hverandre, sier Semb.
– Har dette vært en fordel, ulempe, eller begge deler?
– Fra før av er Karmaklubb* et svært aktivt prosjekt, så 2022 har kort fortalt vært forferdelig intenst, på mange måter som et eneste langt arrangement. Og det hadde nok vært bedre for innholdet og publikum å få spredd det mer, folk rekker ikke å få med seg alt. Her tenker jeg på alt som har skjedd i år: Putter man to års programmering på toppen av ekstra ressurser, i tillegg til at mange har endret handlingsmønster og holder seg mer hjemme, så tror jeg man når et slags metningspunkt på aktivitet. Paradoksalt nok kan man risikere at store produksjoner blir tilnærmet usynlige – spesielt om ikke institusjonene og stedene disse skjer på, har ressurser nok til å formidle at det faktisk skjer.
Semb understreker at Skeivt kulturår har vært viktig for en økt kollektiv bevissthet.
– Det er fantastisk at det ble satt inn ekstra midler på Skeivt kulturår, men det kan ikke stoppe ved nyttår. For vår del har det vært arrangementer som har vært virkelig gode. Frida Marida-turnéen – en tredelt konsertoppsetning med orkester, dansere, drag, som fikk støtte, er et eksempel.
Behovet for kontinuitet
Det største prosjektet Karmaklubb* har vært involvert i med tilknytning til Skeivt kulturår har vært et samarbeid med Preus museum og frilanskurator Hilde Herming, som blant annet endte opp i filmen Queering the Museum – Preus med dragaktivist Frida Marida og dragartist og akademiker Cassie Brødskive i hovedrollene. Den hadde premiere på Kunstnernes Hus i samarbeid med Nasjonalmuseet.
– Samarbeidet med Preus begynte lenge før kulturåret da Hilde Heming inviterte oss inn. Det positivt Preus, som er en forholdsvis liten institusjon, men likevel er et nasjonalt museum og forvalter en stor samling, henter inn noen, i dette tilfelle Karmaklubb*, for å vise den aktiviteten som allerede finner sted og ikke minst innhente kompetanse.
Semb mener dette viser at et ønske om å ville gjøre noe som ikke bare er begrenset til dette året, men også at de mener alvor på sikt.
– Det er jo noe av frykten at alle «fyrer av» penger nå, og så har institusjonene liksom gjort sitt for noen år.
Viktig for alle
Noe det imidlertid ikke har vært en positiv endring på dette året er pressedekningen av skeive arrangementer. Det er primært medier som vanligvis dekker skeiv kultur, som Blikk, som har vært på ballen. Dette mener hun er et generelt problem.
– Det er rart når du ser på innholdet. Man burde hatt fokus på den skeive programmeringen alltid, slik at den ikke blir en slags kuriositet. For dette er ikke bare viktig for skeive, det er viktig for mennesker.
– Det er heller ikke noe argument for Kulturrådet eller andre å ikke skulle fortsette å finansiere skeiv kultur også neste år. For det er en kontinuerlig kamp, eller prosess, å sørge for at skeiv kultur finnes og løftes frem.
