Balansekunst: – Åpnet for nye impulser

Prosjektleder Eivind Breilid i Balansekunst forteller at foreningen begynte arbeidet med Skeivt kulturår allerede i forkant av året.

– Vi så at ettersom Skeivt kulturår ikke ble organisert sentralt, så trengtes det noen felles arenaer. Vi forsøkte å skape noen samlingspunkter så vi skulle unngå å sitte på hvert vårt kontor og tenke ut hva som skulle gjøres alene, sier Breilid til Blikk.

Balansekunst arrangerte derfor, sammen med JM Norway, to informasjonsmøter i fjor, ett i juni og ett i desember. Hensikten var å gi interesserte aktører mulighet til å treffe hverandre, og gi litt faglig relevant påfyll. 85 enkeltaktører og større organisasjoner meldte seg til møtene.

– Vi og JM Norway laget også en digital liste hvor man kunne melde hvem man var, at man var interessert i å bidra i løpet av året, og hva slags samarbeid man ønsket seg. Listen, med 100 navn, fungerte som et oppslagsverk hvor man kunne finne samarbeidspartnere.

Foreningen er et samarbeid mellom rundt 140 norske kunst- og kulturorganisasjoner som sammen jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Medlemmene er Balansekunsts hovedmålgruppe.

Gir verktøy

KODE: Kontrastfylt år

– Vi må fortsette å samarbeide, vi må fortsette å åpne dørene for hverandre, vi må fortsette å kjempe for et samfunn der alle kan være fri, sier Mathias Skaset ved KODE i Bergen.

– Vi har i løpet av året gitt råd og holdt kurs som del av et bevisstgjøringsarbeid for medlemmene. I tillegg har vi deltatt i offentlige arrangementer, som markeringen på rådhuset i Oslo, og sittet i panel i den offisielle åpningen av kulturåret på Det gamle biblioteket.

Balansekunst har laget et gratis nettkurs som de fikk midler av Kulturrådet til å gjennomføre. Dette er et lavterskelkurs for institusjoner og organisasjoner som ikke har jobbet særlig med skeive perspektiver før. Kurset vil være tilgjengelig også etter Skeivt kulturår.

– Vår tanke er at mange skal jobbe med skeive perspektiver også etter at året er omme. Dette kurset er ment å være et verktøy til det

For, som Breilid understreker, det er en risiko for at ikke alt arbeidet som har vært lagt ned dette året skal bli videreført.

– Vi skal huske på at varige endringer ikke skal tas for gitt. Men jeg håper at de kunnskapene og de erfaringene virksomhetene har fått med skeiv formidling er implementert i hele staben og hele organisasjonen. For det finnes en risiko for at det er innleide personer som har dradd lasset noen steder. De har tatt med seg kunnskapen inn, men så tar de den også med seg ut når de drar. Den risikoen håper jeg man er bevisst på. Og at man tar vare på kunnskapen når året er over.

– Kunsten utvider forståelse som lite annet kan

Kunstaktivistene i Pride Art håper kulturåret skal føre til at det etableres et kulturhus, utenfor politikk og religon, hvor skeiv kunst er verktøy og våpen.

– Faren er jo at man går lei. At man har gjort seg ferdig med skeiv kultur, og mener at skeive kunstnere skal være takknemlige for den oppmerksomheten de har fått nå. Samtidig håper jeg jo at mange institusjoner er takknemlige for det de har fått. Det er det jeg håper står igjen etter året.

Normkritiske perspektiv

Balansekunst er blant aktørene som får bevilgninger direkte over statsbudsjett, men ingen av disse midlene er øremerket skeiv kultur.

– Men vi jobber med normkritiske perspektiver. Det er en veldig viktig del av det vi gjør. Skeive er er en av mange ting vi jobber med å formidle.

– Nå er jo det skeive langt fremme i bevisstheten gjennom kulturåret. Er det en fare for at også dere vil vektlegge andre perspektiv mer fremover?

– Vi jobber stadig med å ransake oss selv, og det vi formidler. Vi, som alle andre, må huske på det der. Men når det er sagt så er jeg trygg på at skeive perspektiver er godt forankret i det vi gjør. Det vil ikke bli glemt. Men de rådene vi gir andre, skal vi passe på å følge selv.

Breilid sier at Skeivt kulturår rett inn i kjernen av det Balansekunst driver med.

– Kulturlivet har kanskje ikke blitt skeivere dette året, men det har blitt bredere

– Det skeive kulturåret har gjort meg tryggere, sier Bjørn Hatterud, når Blikk spør ham om hva Skeivt kulturår har betydd for ham. Tilfeldighetene vil ha det til at bare et par dager etter intervjuet med Blikk, utsettes Hatterud for stygge hatmeldinger. I brevs form.

– Det har gitt oss en mulighet til å gjennomføre mer av det vi allerede har gjort. Det har gitt mer oppmerksomhet til likestilling og mangfold i kulturlivet. Som jo er hva dette handler om. Å få kulturlivet til å gi rom til talenter som er underrepresentert.

Stor interesse

På spørsmål om det er noen medlemmer som har brukt Balansekunst forbilledlig dette året svarer Breilid at det er mange som tar kontakt og bruker dem aktivt.

– Interessen for skeiv kultur og annet faglig påfyll er stor. Den aktive tilnærmingen til KODE satte jeg for eksempel veldig pris på. Så det er en suksesshistorie, hvor de tok kontakt med oss for både kurs og for å få råd underveis.

Lederen i Balansekunst har opplevd at det i løpet av året har kommet mange bevis på at kulturlivet er åpent for nye impulser.

– Så jeg tenker at vi går ut av Skeivt kulturår med en tro på alle de som utgjør kultur-Norge. Og så håper jeg at jeg ikke må spise i meg dette senere. Vå må få til en evaluering i etterkant. Men jeg er optimist, sier Breilid.