Kjærlighetskarusellen får blått skilt

Kjærlighetskarusellen, det funksjonalistiske pissoaret i Stensparken i Oslo, er kanskje det mest ikoniske eksemplet på skeiv arkitektur i Norge. Denne funksjonalistiske perlen ble tegnet av Oslos byarkitekt Harald Aars, og sto ferdig i 1937. Det skulle ivareta hygieniske og praktisk hensyn, men i modernistisk ånd også fremstå som en skulptur i parken.

Kjærlighetskarusellen var også et viktig møtested for homofile menn, og Karusellen ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.

Kjærlighetskarusellen var lenge preget av forfall, så i 2022 tok kunstneren Per Barclay grep. Barclay tok initiativ til å restaurere den utvendige fasaden av pissoaret, i tillegg til å produsere en temporær lysinstallasjon på stedet.

Et skeivt kulturminne

For Barclay var det en dobbel historie bak engasjementet. For det første syntes han bygget i seg selv en perle. For det andre har det en historie som et møtested for homofile.

– Det er helt forjævlig å se at denne perlen har stått og forfalt. Jeg flyttet inn i nabolaget her for en del år siden, og går tur med hundene mine her. Jeg tenkte at det går ikke an at det bare forfaller, sa Barclay til Blikk i november i fjor.

Fra kjærlighetskarusell til fyrtårn for skeiv historie

Pissoaret i Stensparken ble fredet i 2009. Nå har kunstner Per Barclay restaurert det og prydet det med lys. – Det er helt forjævlig å se at denne perlen har stått og forfalt, sier Per Barclay.

– Det tok lang tid før jeg engasjerte meg. Jeg tenkte det ville være nytteløst, og at kommunen sikkert hadde planer for bygget. Det ble jo tross alt fredet som et kulturminne, et skeivt kulturminne i 2009, sier Barclay og forteller at han likevel ikke kunne slippe tanken om å restaurere pissoaret.

– Jeg tok kontakt med Kunst i offentlige rom (KORO), som syntes jeg hadde en god idé. Siden ble riksantikvaren involvert, samt Oslo kommunes kunstsamling, som nå har kjøpt det stedsspesifikke verket. Det har vært viktig for meg at verket skal være slik pissoaret faktisk var i sin glanstid.

– Har du selv et forhold til pissoaret?

– Ja, jeg har jo vært inne der i min tid, lenge før jeg restaurerte det, haha!

Hele prosessen med restaureringen vil med tiden bli dokumentert i en bok, signert Per Barclay og fotograf Fin Serck-Hanssen. Boka vil blant annet inneholde en samtale mellom Per Barclay og sexolog Haakon Aars, som er barnebarnet til Kjærlighetskarusellens arkitekt, Harald Aars.

Blått skilt

Nå skal Kjærlighetskarusellen hedres på nytt. 17. november sørger Oslo Byes Vel for at Kjærlighetskarusellen utsmykkes med et blått skilt. Hensikten med blå skilt er å synliggjøre historien der den skjedde. Skiltprogrammet er nasjonalt og Oslo Byes Vel lager kulturhistoriske skilt for hele landet. Skilt er nå montert fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet, eller virksomhet, eller at objektets alder er bemerkelsesverdig.

Avdukingen 17. november er del av Oslo kommunes markering av homohistoriske steder som er viktige i Oslos skeive historie.

Skeive blå skilt

Tidligere har det blitt avduket fire blå skilt på steder i Oslo av lhbt-historisk betydning, disse er:

Blått skilt ble avduket i mai 2020 på fasaden til Dalsbergstien 21, hvor DNF-48 ble stiftet 20. mai 1948.

Oslo Byes Vel blått skilt ble avduket i mars i fjor for Kim Friele (1935 – 2021) på blokka i Haakon Tveters vei 12 på Skøyenåsen der generalsekretæren i DNF-48 bodde i elleve år mens hun kjempet for homofiles rettigheter.

Det fordums utestedet Metropol fikk avduket sitt blå skilt i Akersgata i november i fjor. Metropol var det første lokalet DNF-48 eide selv.

Venstres Hus, på folkemunne kalt for «Keiva», i Møllergata 16 i Oslo, ble i årene 1970 og 1977 leid av DNF-48 til ukentlige sammenkomster og fester. Venstres hus fikk blått skilt i mai i år.

Avduking av Blå skilt på Kjærlighetskarusellen, Stensparken, fredag 17. november kl. 13.