Meninger
«En bred tilnærming til mangfold, toleranse og inkludering»
«Selv om Tom Hugo hevder at hans intensjon ikke er å sette nynazister og kristne i samme bås, så er det likevel slik budskapet oppfattes», skriver Øyvind Børven, rektor og podkastvert for Et bedre skole-Norge.
Dette er en kronikk.
Teksten står for skribentens regning.
5. oktober skriver Hilde Nøkland i Fædrelandsvennen at hun er ikke er stolt av å bo i Bibelbeltet. Hun henviser til at foreldre protestert mot at Tom Hugo skal ha konsert på ulike ungdomsskoler. Bakgrunnen til foreldrenes protester, er at Hugo har en låt som setter kristne og nynazister i samme bås. Dette tar ikke Nøkland stilling til, men opplyser om at hun har vært på kurs i et inkluderende språk hvorpå hun slår fast at:
«Det holder ikke bare å akseptere skeive, men vi må også være allierte og stå på barrikadene sammen med dem.»
Vitner dette om en svart/hvitt tankegang der man må være allierte i ett og alt? Budskapet i sangen til den dyktige artisten Tom Hugo, hvor kristne assosieres med nazister, går på tvers av verdier som mangfold, toleranse og inkludering. Tom Hugo har riktignok selv avfeid at han gjør det, men når “they” blir brukt om nynazister, kristne og politiet, er det da opp til artisten selv å bestemme mottakerens tolkning?
Tidligere har rapperne Apollo og Finger´n gitt ut en russesang som het “Dans som om du har CP”. De mente selv at låten var humoristisk ment og omhandlet dansestilen til folk med cerebral parese og downs. Etter hvert som reaksjonene ble flere, valgte de likevel å trekke låta. I en podkast forteller Apollo åpent at han ikke forsto rekkevidden av ordene, og derfor oppriktig angret på at de ga den ut. Kontekst og tematikk er annerledes, men kan det hende at tekstene til Tom Hugo sender ut et annet budskap enn han har tenkt?
Tidligere byrådsleder i Oslo, Erlend Lae, fortalte i et intervju flere år tilbake at det var enklere for han å fortelle ukjente at han var homofil, enn at han var kristen. Dette må ikke tillegges for mye vekt, da det kun er en enkeltstående historie. Likevel kan man spørre seg hvordan det er å være en ungdom fra en kristen familie på en skole hvor foreldre blir gitt mulighet til å gi fritak? Sannsynligvis skaper dette unødvendige inn- og ut-grupper. Det er ikke igangsatt av ungdommene selv, men av de voksne. Man kan undre seg om noen av de tilsatte på skolene har risikovurdert dette, og reflektert over mulige konsekvenser for det sosiale miljøet.
For litt siden snakket jeg med en forelder som hadde blitt litt sliten av pride, og uttalt seg negativt om det hjemme. Bakgrunnen, slik jeg forsto det, var slett ikke homofobi eller transfobi, men at pride som barnevennlig arrangement ikke tar et oppgjør med sexfester, eller at opplegg i skolen ikke inkluderer kritisk refleksjon om at noen angrer på kjønnsskifte.
Dette hadde syvåringen fått med seg. Da pride senere var tema i undervisningen på skolen, uttrykte syvåringen skepsis på en måte man kan forvente ut fra barnets alder. Da ble syvåringen stilt til veggs av læreren (!), hvorpå læreren også ringte hjem til forelderen og «avhørte» vedkommende i rundt ti minutter. Var adressen Sørlandet og ikke Sovjetunionen, sa du? (Dette må riktignok tilskrives en “overivrig” lærer, ikke noen organisasjon eller lignene).
Selv om det fortsatt er mange skeive som opplever diskriminering, hets og overfall, viser tall fra Bufdir at befolkningen er mer åpen for mangfold enn noen gang. Det arrangeres nå rundt et titalls pridearrangementer i ulike byer, fra februar til november. Engasjementet har kanskje aldri vært større for mangfold, inkludering og toleranse.
Opplæringslovens kapittel 9A fastslår at alle barn skal ha et trygt og godt skolemiljø. Formålsparagrafen 1-1 fastslår også at alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Det er lovverket som regulerer et samfunn, også når det er i endring. Dette lovverket omfatter vel også kristne?
«Din frihet slutter idet neven din treffer nesa mi», lyder det engelske ordtaket fritt gjengitt. Der befinner vi oss nå. Selv om det ikke er Tom Hugos hensikt, opplever foreldre nå at de blir bedt om å tolerere intoleranse i toleransens navn.
I Blikk 03.10.23 foreslår Birgit Amalie Nilssen at de ulike grupperingene må snakke sammen, og forsøke å forstå hverandres perspektiver. Det mener jeg er en klok idé. Her bør ulike medier kjenne sin besøkelsestid til å gjøre noe samfunnsnyttig.
Selv om Tom Hugo hevder at hans intensjon ikke er å sette nynazister og kristne i samme bås, så er det likevel slik budskapet oppfattes. Derfor bør han nøye vurdere om han skal fremføre sangen i det hele tatt. Dette kan være en mulighet for han til å snu situasjonen på hodet og vise at han støtter en bred tilnærming av mangfold, toleranse og inkludering.
