Meninger
– De hater (cis)menn
Paul Omar Lervåg mener transfolk har havnet i kryssilden for TERF-enes mannshat.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
La oss være helt ærlige om TERFs (Transekskluderende radikalfeminister).
De hater ikke primært transkvinner. De hater primært (cis)menn og alle som har noe til felles med cis(menn). Kroppslig eller ikke.
Jeg snakker ikke om enhver person med transnegative holdninger, men de med en klar ideologisk bagasje.
Jeg snakker om TERFs i ordets rette betydning. Jeg snakker om folk som har lest Kathleen Stock og Janice G. Raymond.
(Cis)menn som et legitimt mål å hate
Menn og «menn» (selv om de egentlig ikke er menn, de er jo kvinner eller ikke-binære ), er i deres øyne et legitimt mål å hate.
Alle meninger og behov menn, kvinner med penis eller post-penis (de som operert bort penis) måtte ha, blir direkte koblet til det de anser som menns perverterte og voldelig natur.
Alt blir redusert til fetisjisme og en iboende voldelig natur hos menn, uten unntak, alltid. Alle intensjoner hos menn, kvinner med penis og post-penis blir satt inn i en boble der deres eneste mulige intensjon handler om å sabotere rom for (cis)kvinner.
Kvinnelige rom vil si alt fra toaletter, garderober og litterære kvinnesirkler.
Menn blir automatisk gjort til noen som alltid er farlig for (cis)kvinner, uten unntak, alltid. Drit i individuelle menn liksom.
Alle menn er farlige, uten unntak, alltid. Alle menn har dårlige intensjoner, uten unntak, alltid.
Cis(menn) kan være skumle – men ikke alltid
Jeg er en av de som anerkjenner at (cis)menn skremmer (cis)kvinner, nettopp på grunn av altfor mange (cis)menns væremåte som peker mot voldtektsaktige tendenser.
Som for eksempel en manglende forståelse av samtykke, objektivisering og jager/bytte retorikk og oppførsel blant politisk utfordra (cis)menn.
Et nylig eksempel er: «Your body, my choice» retorikken til Nick Fuentes.
Samtidig vil jeg hevde at TERFers hat mot menn lett overgår (cis)menns potensiale til å gjøre skade mot kvinner.
Hatet TERFer har mot (cis)menn er irrasjonelt og er blåst ut av alle proposjoner
Jeg forstår frykt på basis av negative erfaringer. Det jeg ikke forstår er hat på basis av kroppen folk er født i, og fullstendig uavhengig av hvordan personen i den kroppen er oppdratt, sosialisert og har utviklet seg.
Å essensialisere en person som voldelig og overgriper på grunn av kroppen de er født med er en diskriminerende og hatefull holdning.
Dette hatet kan umulig være et sunt oppheng å ha.
Altoppslukende
Mannehatet blant TERFs er fullstendig altoppslukende – og de har lagd en hel bevegelse ut av å hate mennesker med kropper som min, kropper som delvis er som min eller har vært som min i fortiden.
Det får meg ikke bare til å kjenne hatet mot transkvinner utenifra, men det får meg også til å føle at jeg blir hatet selv, nettopp på grunn av kroppen jeg har.
Det føles som jeg har blitt tilskrevet en arvesynd, fordi kroppen min, kropper som min, eller kropper med likheter til min, eller kropper som har vært som min i fortiden, har blitt tilskrevet alle slags mulige onde intensjoner og tautologiske selvfølgeligheter.
(Cis)menn bør se lusa på veggen
Jeg skjønner ikke hvorfor (cis)menn ønsker å knytte til seg en slik bevegelse, uansett hvor på det politiske spekteret de er.
Nei, jeg tror rett og slett transfolk bare har blitt det trendy nye hatobjektet. De vil bare ha noen å hate, selv om hatet egentlig er rettet mot dem selv til syvende og sist. Selv om det hatet blir forkledd og fremstilt som bare et hat mot transpersoner alene.
Jeg tror ikke hatet mot transpersoner har en reell rot i virkeligheten.
Transhat er bare i en destruktiv, fiksjonell, ideologisk og rotløs verden. Transhat er ikke oppbyggelig – kun selvdestruktivt for menn – uansett om de måtte være trans eller cis.
Det blir litt som å torpedere sitt eget skip – for å finne en spion under dekk – eller som å brenne ned sitt eget hus for å ta innbruddstyver.
Ikke et sjakktrekk.
