«Husker du oss, Ingvild Kjerkol?»

Husker du at jeg møtte deg på Stortinget, Ingvild Kjerkol? Det var en vårdag i mars i 2018. Du var APs representant i Helse- og omsorgskomiteen. Jeg hadde skrevet brev om behandlingstilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens. Et behandlingstilbud i krise!

Du var det første medlemmet i komiteen som lyttet til oss. Jeg var mamma til en ung transgutt som i likhet med hundrevis av andre ikke hadde et godt helsetilbud i Norge. Husker du at vi hadde NRK Dagsrevyen med på slep? Du uttrykte forståelse for saken. Du var overrasket over at arbeidet med desentralisering og forbedring av behandlingstilbudet ikke gikk fortere. Husker du det?

«Kjære helseminister Ingvild Kjerkol»

«En av fritidsaktivitetene til min 16-åring, er å holde appeller, delta i panelsamtaler, og arrangere demonstrasjoner mot at hun ikke får den hjelpen hun trenger i norsk helsevesen», skriver Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder for foreldre til transungdom i Sør.

Kanskje du husker at jeg hadde med meg Frithjof Wibe? Han opplevde at sønnen ble avvist av den nasjonale behandlingstjenesten. Sønnen tok sitt eget liv. Livet uten nødvendig kjønnsbekreftende behandling ble for tungt å bære. Jeg tror du ble berørt. Du sa at du ville gjøre noe med situasjonen. Husker du det?

Etter møtet vårt sendte du skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vi var mange som syntes det var flott! Du skrev til Høie at du hadde snakket med bekymrede foreldre som ventet på oppfølging av anbefalingene i rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» fra 2016. Du lurte på om helse- og omsorgsministeren kunne svare på hvorfor arbeidet ikke gikk fortere. Husker du det?

Svaret du fikk den gangen var ganske vagt, og uten klare løfter. Men det er kanskje sånn en helse- og omsorgsminister svarer? I 2020, to år etter vårt møte, fikk vi endelig oppleve at Helsedirektoratet la fram den første Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. Husker du hvor optimistiske de frivillige organisasjonene var den gangen?

For retningslinjen var god. «Helsetjenesten og helsepersonell skal sørge for at personer med kjønnsinkongruens får oppfylt sine pasientrettigheter» slo den fast. Helsetjenesten skal være desentralisert og hver helseregion skal ha et Regionalt senter for kjønnsinkongruens «med tilbud om utredning, behandling og oppfølging» sto det videre.

Jeg var spesielt glad for at retningslinjen slo fast at leger utenfor Rikshospitalet også kunne tilby behandling så lenge de hadde dokumentert kompetanse. Sønnen min og jeg var glade og takknemlige for at behandlingsmonopolet endelig var opphevet! Mye av det vi to snakket om på møtet vårt kunne endelig bli rettet opp. Husker du det?

Vet du hva som har skjedd siden? Vet du hvor mange regionale sentre som nå tilbyr livreddende hormonbehandling? Det er vel ingen? Vet du hvor det ble av de dyktige legene som før 2020 ga kjønnsbekreftende behandling i tråd med internasjonale standarder? Jeg vet ikke hvor de er. De er borte. En etter en har de blitt skremt bort fra å hjelpe barna våre. Hva tror du det skyldes?

«Jeg er ei redd og utrygg lesbisk transkvinne»

«Som lesbisk transkvinne har jeg gjennomgått mye hat. Det har vært vanskelig. Men jeg er nå dessverre vant til å bli utsatt for hatkriminalitet», skriver Julia Amelia Bøhmer.

Kanskje de er skremt bort av negative artikler fra journalister som ikke har tid til å sette seg inn i ny forskning når det er lettere å oversette udokumenterte nyhetssaker fra Fox News? Eller kanskje de er skremt av milelange hatefulle kommentarfelt på sosiale medier? Kanskje de er skremt bort av at den nasjonale behandlingstjenesten mener at det er skummelt å tilby behandling selv om nyere forskning viser det motsatte.

Kanskje de er skremt bort av trusler om å bli meldt til Helsetilsynet og kanskje bli fratatt lisensen som lege? Eller kanskje de er skremt av at Helsemyndighetene ikke sier tydelig fra at leger har anledning til å tilby forsvarlig behandling så lenge de gjør det i tråd med nasjonale og internasjonale standarder? Eller kanskje de har begynt å tro på historien om at sønnene våre egentlig er «nasjonens døtre» som skal befolke kongeriket, slik overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth skrev i Aftenposten 21. mars 2018? Hva tror du, Ingvild Kjerkol?

Vet du forresten at det aller siste behandlingstilbudet utenfor Oslo nå forsvinner? Over natten!

Vet du at professor emerit Esben Esther Pirelli-Benestad, legen som har reddet livet til hundrevis av pasienter gjennom årene, nå fratas retten til å kalle seg lege? At Helsetilsynet har oppnådd å rive bort det siste behandlingstilbudet som finnes for store deler av pasientgruppen? Og at flere hundre av hens nåværende pasienter mister behandlingstilbudet og ikke har et annet sted å gå? Vet du det, Ingvild Kjerkol?

Husker du at jeg snakket om sønnen min på møtet vårt? Han er en av de mange som nå ikke lenger har et behandlingstilbud i Norge. Jeg vet ikke hva jeg skal si til ham. Jeg vet ikke hvor vi skal gå for å få hjelp. Vet du det?

Husker du oss?