Skeive skyr parterapi

Enerhaugen familievernkontor har nå har blitt et ressurskontor for hele landets familievern og arbeidet med skeive familier med barn.

– I samarbeid med Skeiv Verden har vi arrangert samlivskurs, og i november hadde vi en landsomfattende konferanse for hele familie- vernet. Vi snakker med mennesker som har problemer i samlivet, eller familier som trenger hjelp i foreldre/barn-relasjonen. Tilbudet vårt er åpent for alle par og familier, uansett legning og kjønn, understreker sexologisk rådgiver Mette Appelon Jensen.

– Men det er viktig at familievernkontorene faktisk har kunnskap om mangfoldet i familiene og parene som finnes, derfor jobber vi med at familievernkontorene over hele landet skal få den nødvendige kompetansen i seksuelle preferanser og kjønnsmangfold, forteller familie- terapeut Jannicke Tindberg, en av Jensens kolleger ved Enerhaugen familievernkontor.

Skjult tjeneste

Ifølge Jensen får de mange tilbakemeldinger fra skeive som har dårlige erfaringer fra helse- vesenet når det gjelder håndtering av legning og kjønnsidentitet. Hun tror derfor mange vegrer seg for å oppsøke familievernkontor når de havner i vanskelige familiesituasjoner.

– Kunnskapen om seksualitet er for liten, og mange innen helsevesenet ser på dette som noe privat som det ikke behøver å snakkes om. At vi som jobber med dette skal bli flinkere, er et ganske nytt krav. Vi skal bli mer synlige på at vi også har et godt tilbud til skeive familier. Vi har nok vært en skjult tjeneste for mange. Da vi hadde stand på Oslo Pride i sommer, sa mange til oss at de trodde vi kun var et tilbud for heterofile familier. Det stemmer jo ikke.

Psykologspesialist Pia Aursand ved Ener- haugen Familievernkontor jobber ofte med skeive familier.

– Jeg jobber også med familier som av ulike årsaker ikke aksepterer barnas seksuelle orientering. Da må vi mekle for å finne en god løsning. I visse tilfeller hender det at barna må beskyttes fra familien, men det beste er når vi klarer å skape forståelse og aksept. Vi blir jo da den voksenpersonen som sier høyt til foreldrene at barnas identitet er naturlig og vanlig.

Hverandres terapeuter

Etter elleve år sammen, har «Cato» og «Iver» har aldri vært i parterapi sammen. Men begge har oppsøkt psykologhjelp på hver sin kant.

Visste ikke om tilbudet

Line (32) og Astrid (33), har vært sammen i fem år, og har ett barn sammen.

Fikk hjelp raskt

Nadette (34) og Ingrid Narum (33), har vært kjærester i fem år, gift i tre, og har en datter på 15 måneder sammen.

Biologi trumfer samvær

Terapeutene har også erfaringer fra barne- fordelingssaker, og ifølge familieterapeut Anja Bjorøy er ikke problemer med samværsavtaler noe unntak for lesbiske foreldre som skiller seg.

– Vi ser ofte i bitre brudd at den som er medforelder, mister samværsretten hvis de ikke er juridisk i slekt med barnet. Biologi blir plutselig et sentralt tema. Ikke bare mister de retten til å se barnet sitt, men barnet mister også en viktig voksenperson. Derfor ønsker vi å kunne bidra med god mekling. Familievernkontorer sitter på enormt mye kompetanse på dette feltet, og kan hjelpe med å få fram de beste avtalene for familiene. Det viktige er å gjøre bruddet så lite vondt for barna som mulig, sier Bjoroy.

Jensen viser til at skilsmissestatistikken blant lesbiske med barn er skyhøy, og at hun derfor gjerne skulle sett at flere forsøkte parterapi før de velger å gå fra hverandre.

– I forhold til hvor mange lesbiske med barn det for eksempel finnes i Oslo, er det forstemmende hvor få som oppsøker parterapi. Det gjelder også til en viss grad homser med barn også. Vi tror jo at samtaleterapi kan virke proaktivt.

Fokus på det perfekte

Hvorfor statistikken er så høy, har ikke Jensen noe klart svar på, selv om hun har gjort seg noen tanker.

– Jeg har inntrykk av at skeive foreldre prøver hardere enn heterofile å skape den perfekte familien. Da vil de kanskje ikke innrømme at de har problemer før det har gått for langt og dermed blir det vanskelig å redde samholdet. Men det er viktig å huske å være kjærester i forholdet også, ikke bare den perfekte familien.

I heterofile forhold er det i 80 prosent av tilfellene kvinnene som tar initiativ til samlivsbrudd. At skilsmisseprosenten er høyere når to kvinner bor sammen, synes derfor ikke Jensen er noen overraskelse.

– Når to kvinner bor sammen, har vi jo to som tar initiativ til bruddet. I disse tilfellene handler det stort sett ikke om at man har funnet noen ny, men at man er misfornøyd med parforholdet. Etter at kvinner får barn, mister de gjerne noe av sexdriven. Da kan det hende at de blir mer venninner enn kjærester til slutt, sier Jensen.

Trygge i rollen

Jannicke Tindberg understreker at kunnskap om skeive er en forutsetning for å kunne møte skeive par og familier på en ordentlig måte.

– Det er jo en jungel av begreper som mange heterofile og cis-folk kan ha problemer med. Vi trenger å bli trygge i rollen vår som terapeuter, noe som er grunnen til at vi har tatt tak i dette nå. Selv om vi har sexologutdannelse, kan noen begreper glippe. Likevel er det viktig å huske at alle oss på Enerhaugen familievernkontor har lang erfaring med å jobbe med skeive familier, sier Tindberg.

Enerhaugen familievernkontor har gratis lavterskeltilbud i regi av Bufetat. Her jobber psykologer, familieterapeuter og sexologer med å hjelpe par og familier som opplever ulike utfordringer.

– Det er jo ikke slik at vi krever at folk skal komme til oss, men det er flott om folk ser at de har muligheten til å snakke med oss når samlivet blir vanskelig, sier Aursand.