Meninger
Noman Mubashir: Hvem skal endre holdningene deres?
– Jeg har besøkt flere skoler den siste tiden og ser det samme. Verdikonservative, homofobe gutter som håner meg litt og stiller vanskelige og til tider dømmende spørsmål, skriver Noman Mubashir.
Innlegget ble først publisert på Facebook. Det er gjengitt etter avtale med Mubashir. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Føck homser!
I dag besøkte jeg en skole utenfor Oslo for å holde foredrag om blant annet oppvekst, karriere, drømmer, tro, legning og skam.
Jeg gruer meg alltid litt før ungdommene kommer inn i salen.
Hvilke spørsmål får jeg? Kommer de til å lytte? Blir det en fin dialog?
Det begynte fint. Jeg fortalte om oppveksten i et ganske «hvitt» Norge.
Foran meg satt 150 elever med røtter i hele verden som ikke hadde peiling på hva slags Norge jeg vokste opp i.
Så fortalte jeg om den vonde tiden da jeg skjulte at jeg var homofil og skammet meg i ungdomstiden.
De fleste lyttet. Noen flirte. Enkelte sov. Typisk ungdomsskolen, tenkte jeg.
Etterhvert fikk de stille spørsmål:
«Hvordan kan du være muslim og homofil samtidig.»
«Å være homofil er et valg du tar. Du ER ikke homofil.»
«Homofili er en av største syndene i islam.»
«Har du hørt om Lot-folket i Koranen. De ble straffet av Allah fordi de var homofile.»
Jeg svarte så godt jeg kunne.
De opptrådte verdikonservative, kompromissløse, direkte og hadde tilsynelatende mye selvtillit.
Jeg satte pris på at de var ærlige men samtidig var det ubehagelig! Jeg følte meg litt grillet.
Det kom også andre spørsmål.
En gutt spurte meg om det var sant at «det finnes en mann og kvinne i homofile forhold».
Stemningen ble litt mer amper i slutten.
En av jentene mente at guttene i klassen var altfor negative og fordomsfulle og at de slett ikke var så perfekte muslimer selv heller.
«Muslimske ungdommer drikker og ligger med jenter og så kritiserer dere andre for å ikke være bra nok muslimer,» sa hun irritert.
Den ene gutten forsvarte seg med at han bare ønsket å hjelpe meg og at homofili var en av de verste syndene i islam.
Jeg kjente at jeg fikk litt nok og sa til gutten at «jeg trenger ikke din hjelp, jeg er en voksen mann og jeg er såpass mye eldre enn deg at jeg kunne ha vært faren din.»
Gutten likte ikke svaret mitt og parerte med: «Ikke si at du er faren min. Du er gay, skjønner du det, du er gay.» Han så ikke blid ut.
Da var timen over og mange av guttene ville gjerne snakke videre med meg. Jeg ville gjerne gå. Hadde fått nok.
Flere av jentene ga meg ros og takket meg for besøket. Det var koselig.
Jeg tok en debrief hos læreren før jeg gikk mot bilen.
Så kommer det: «Føck gays», roper en gutt fra et av klasserommene. Vinduet er åpent. Det står minst 5-6 andre elever i vinduet. De snur seg fort rundt.
Jeg kjenner det koker inni meg og samtidig blir jeg trist. Blir dratt tilbake til ungdomstiden.
Har vi kommet lenger i Norge tenker jeg?
Denne gutten har selv røtter i et annet land og er 35 år yngre enn meg og viser meg null respekt.
Jeg snur meg rundt, går tilbake til skolen, læreren er fortatt i resepsjonen sammen med to miljøarbeidere. Jeg forteller hva som har skjedd og håper at gutten får en reaksjon i det minste.
Jeg setter meg i bilen igjen og det er kaos i hodet mitt.
Ja de er unge og trolig vil de kanskje endre holdninger. Jeg er voksen. Jeg klarer meg.
Men hva med ungdommene på skolen som var til stede i salen, er skeive og livdredde for å bli outet?
Læreren sender meg senere en melding og sier at gutten trolig misforstod meg og trodde at jeg kalte faren hans gay og derfor ble han sint.
Dette er ungdommene våre. Vår fremtid. Det bekymrer meg. Jeg vil de bare godt.
Hvem skal endre holdningene deres?
Hvor mye kan lærerne endre?
Jeg har besøkt flere skoler den siste tiden og ser det samme. Verdikonservative, homofobe gutter som håner meg litt og stiller vanskelige og til tider dømmende spørsmål.
De er ikke mange men de roper høyt.
Jeg håper inderlig at det jeg sier gjør inntrykk. At mitt budskap om toleranse, respekt, likeverd og kjærlighet sakte men sikkert synker inn.
Synker det ikke inn så synker vi!
