Meninger
La oss leve
«Den såkalte transdebatten treffer meg ikke i hjertet på samme måte som før», skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.
.
I det siste har vi transpersoner stått i mange stormer. En ting jeg har oppdaget etter et par år som aktiv samfunnsdebattant er at man utvikler tykk hud enten man vil eller ikke.
Den såkalte transdebatten treffer meg ikke i hjertet på samme måte som før. Motstanden mot min måte å være menneske på har vært så intens og ustoppelig at det har dannet seg en trevl rundt sårheten, på godt og vondt.
Jeg vet ikke så mye, når alt kommer til alt, men én ting vet jeg: jeg kommer til å fortsette å leve. Samme hva. Samme hvilke nye påfunn, trusler og anklager de slenger i ansiktet på sånne som meg – transkvinner, transmenn og ikkebinære – så kommer jeg til å fortsette å leve. Leve som meg, som kvinne, som Miriam. For det er den eneste måten jeg kan leve på. Og leve, det må jeg.
Ingen andre eier mitt liv.
Samme hva politikerne måtte bestemme seg for å gjøre med livet mitt, kommer jeg til å fortsette å leve. Som meg, som kvinne, som Miriam.
Om noen finner ut at de vil frata meg retten til å være mitt kjønn juridisk, så kommer jeg til å fortsette å leve. Som meg, som kvinne, som Miriam.
Om noen finner ut at de vil frata meg retten til kjønnsbekreftende behandling, så kommer jeg til å fortsette å leve. Som meg, som kvinne, som Miriam.
Om noen finner ut at de vil frata oss diskrimineringsvernet, eller forby skeiv «propaganda» slik som i visse andre land, eller innføre kromosomtester på offentlige toaletter (slik en tidligere venninne av meg en gang tok til orde for), så kommer jeg til å fortsette å leve. Som meg, som kvinne, som Miriam.
Det å ha makt betyr ikke at man har rett. Og vi blir ikke borte med et vedtak.
Leve.
Kjempe videre, ja, for kampen er aldri håpløs. Aldri. Men viktigst av alt er det å leve, i visshet om at det kun er vi selv som vet hvem og hva vi er, og at vi kjenner vårt eget menneskeverd. Om alt annet faller, så vil integriteten og selvrespekten bestå.
Hold fast ved disse to, du også.
La oss bare leve.