Fikk du med deg disse kultursakene fra året som gikk?

10. Retningsløs rapper

«Verden e min, min verden e komplisert», sier Bergensrapperen Odile, spilt av Amy Black Ndiaye, over en slentrende beat i NRK-serien «Verden er min». Folk rundt henne stifter familier, klatrer på karrierestigen og ser generelt ut til å mestre livet. Odile derimot, jobber deltid som bibliotekar og tilbringer resten av dagene i et studio med bestevennen Stian (spilt av rapper Lars Vaular).

– Når du er minoritet, får du hele tiden beskjed om å legge lokk på følelsene dine fordi de ikke er like mye verdt som streite hvite følelser. Så slutter du å forholde deg til dem. Og da blir du unnvikende, sa Amy Black Ndiaye, som også er skaperen bak serien, til Blikk i juni i år.

I «Verden er min» fikk en karakter som Odile heldigvis plass til å utfolde seg. Og det resulterte i et sårt etterlengtet skeivt blikk i det norske serieuniverset.

9. Reality om Oslos drag-miljø

En annen seriesatsning i år var TV2s «Drags». Her møter seerne dragartister både i og ute av sine drag-karakterer, og får et innblikk både i det glamorøse «superhelt-alter egoet» de har etablert, samt får vite hvorfor de skapte disse karakterene.

Hani Assaf (Frida Marida), Marius Natland (Artica), Kai Thomas Ryen Larsen (Skrellex), Marius Hagen (Pamela The Pam) og Sondre Tarud (Salty) sjarmerte seerne gjennom 15 episoder. Realityserien ga oss et unikt innblikk i et miljø fullt av rå og gripende historier, pakket inn i glitter og fjær.

Nyhetene som preget 2022

Årets mest leste portretter

8. USAs skeiveste førstedame

Dramaserien "First Lady" hadde premiere i år. Den handler om tre førstedamers innflytelse på amerikansk politikk, deriblant Elanor Roosevelt. Hun er den lengst fungerende førstedame i USAs historie, fra 1933 til 1945. I serien får vi innblikk i hvordan hun i perioder fungerte som president sammen med ektemannen Franklin D. Roosevelt.

Hele verden visste at de var to om å fylle denne rollen, men det var også mye verden ikke viste. Som at USAs mest kjente kvinnelige journalist bodde i Elanors fløy i Det Hvite Hus under andre verdenskrig.

7. Blikkene som bøyde Björn

I dokumentaren «Verdens vakreste gutt» møter vi Björn Andrésen. Han betalte en livslang høy pris for rollen som blikkfang i «Døden i Venezia». Den androgyne og vakre Andrésen spilte Tadzio i Luchino Viscontis film fra 1971, basert på romanen til den homofile Nobelpris-forfatteren Thomas Mann.

Björn Andrésen (66) var 15 år gammel da han ble oppdaget av Visconti etter en omfattende casting-prosess. Den svenske tenåringen ble presentert for verdenspressen som «verdens vakreste gutt» av den homofile regissøren, og ble over natta en verdensstjerne og et sexobjekt. Mediesirkuset beskriver Andrésen i dag som «et levende mareritt».

6. Livslang lesbisk kjærlighet

Teaterstykket «Varm melk med honning» handler om kjærligheten mellom to kvinner fra de møtes første gang i ung voksen alder, til de blir gamle damer. Stykket tok både publikum og anmeldere med storm. Maiken Schjøll Frisch, som har skrevet manus til teaterforestillingen. Kjæresten Tora Dahle Aagard har laget musikken til.

Schjøll Frischs kjæreste, musikeren Tora Dahle Aagard, har laget musikken til. I intervjuet fortalte Schjøll Frisch om de negative reaksjonene paret får fra omverdenen, selv om vi skulle tro vi var kommet lenger i 2022.

– Tora og jeg skulle gå over fotgjengerfeltet, og plutselig slipper hun hånden min i tilfelle det skulle være en homofob som satt bak rattet i det vi gikk over gangfeltet. Det rare var at bilen faktisk kom i full fart og holdt på å kjøre oss ned, og så ropte han «jævla lesbefitter» ut av vinduet. Det var tilfeldig at det skjedde da, men det satte en støkk i meg.

5. To brødre som ikke er brødre

I podkasten «Trans Norge» møter vi Aleksander Sørli og Luca Dalen Espseth i samtale, både med hverandre og med gjester. Podkasten er laget i regi av Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI). Det var også her Sørli var leder og Espseth var nestleder da Blikk intervjuet de to «brødrene» i april.

Begge to har jobbet med transaktivisme i mer eller mindre ti år. Når de ikke lager podkast, går fritida deres med til å skrive kronikker og bidra i samfunnsdebatten. Dermed er tematikken i podkasten noe som ligger nært begges aktivisthjerter.

– Jeg og Aleksander snakker veldig mye om kjønn, og så tenkte jeg at hvis folk hadde kunnet høre hva vi snakker om, så ville det ha løst masse. Det hadde gjort verden til et bedre sted, forteller Espseth om hvordan tanken om å lage en egen podkast oppsto.

4. – Hvis jeg ikke kan dø i løpet av et show er det ikke verdt det

Kai Thomas Ryen Larsen, bedre kjent som dragartisten Skrellex, var en av fem dragartistene som ga alt i TV 2-serien «Drags».

– Jeg begynte med drag i 2010. Da gjorde jeg mitt første show med Queentastic på Elsker. Men profesjonelt, som Skrellex, har jeg holdt på i fem år. Skrellex ble egentlig født som et dj-alias, men så ballet det på seg og jeg begynte å gjøre egne show, sa Larsen til Blikk i mai i år.

Skrellex har med årene blitt en slags familiebedrift, kunne han fortelle, noe tv-seerne får et innblikk i da «Drags» rullet over skjermene.

– Mamma og tanten min syr kostymene til Skrellex, og pappa er sjåfør og frakter meg rundt når jeg opptrer på forskjellige pridefestivaler. Jeg er utrolig heldig og privilegert som har en familie som setter så stor pris på det jeg gjør, og at de også vil ta del i universet til Skrellex.

3. Den russiske realityserien jeg er ikke homo

I en av de mer absurde kulturnyhetene vi publiserte i år, tok vi tak i en av Russlands nye reality-satsninger. Selv om landet i snart et tiår har innskrenket lhbt+personers liv, måtte Blikk konkludere med at realityserien, med tittelen «Jeg er ikke homo», er det mest homo vi har sett på lenge.

Utgangspunktet i Russlands nyeste realityserie enkelt og klassisk: Åtte menn skal bo sammen i et hus og utsettes for en rekke prøvelser. Hver uke kjemper mennene om å finne den ene homofile mannen som «gjemmer seg» i huset. Samtidig skal de resterende syv understreke at de er veldig, veldig streite.

Politikeren Vitaly Milonov er en av programlederne i serien. Han er kjent som en av hjernene bak Russlands «homopropagandalov». I åpningssekvensen i serien ser vi Milonov lede et tog med sexy kvinner, mens den andre programlederen går over en strand fylt med minst like sexy (og minst like leddkledde) menn. Ekstremt homo, med andre ord. Ironien ser imidlertid ut til å ha gått produksjonsteamet hus forbi...

2. Ny norsk dokumentar om homohistorie

Dokumentarserien «UT», som hadde premiere på Discovery 27. april, er en feiring av at det i 2022 er 50 år siden straffelovens paragraf 213 ble opphevet, og det ikke lenger var forbudt å leve som homofil i Norge.

Sarah Natasha Melbye står bak serien, der deler av Norges homohistorie ses gjennom øynene og hjertene til mer enn 50 kjente nordmenn. Her møter vi blant andre Finn Schjøll, Brita Møystad Engseth, Noman Mubashir og Anja Hammerseng-Edin.

– Det har skjedd mange store og viktige ting i Norge de siste 50 årene. Men når vi ser på det som skjer i land tett på oss, med Polens «LHBT-frie» kommuner og Ungarns forbud mot det de kaller «promotering av homofili», blir det skremmende tydelig at vi ikke kan ta noen rettigheter for gitt, og at det fortsatt gjenstår en del. Da er det viktig å vite hvilke kamper som er kjempet, sa Melbye før seriens premiere.

1. En ekstremt hemmelig og forbudt elsker

Den ubestridt mest leste kultursaken i år var saken om den nye svenske tv-serien «En kunglig affär». Serien handler om svenskekongen Gustaf Vs elsker Kurt Haijby, en tidligere sjømann, soldat i den franske fremmedlegionen, tryllekunstner, fotograf, psykiatrisk pasient og profesjonell lystløgner.

Oscar Gustaf Adolf var konge av Sverige fra 1907 til 1950. Han er dermed oldefar til Sveriges nåværende konge og statsoverhode. Historiene er mange om hvor klåfingret svenskekongen var i selskap med unge menn, men den store skandalen kom først etter Gustaf V’s død.

Manusforfatter Bengt Braskered sier hans historie bygger på virkelige hendelser. «Dette er min versjon. Det jeg sier er at jeg tror det kan ha skjedd slik. Av alt jeg har lest er dette sannsynlig. Selvfølgelig tror jeg veldig på dette, men jeg vil aldri si at nå skal du vite den absolutte sannheten.»