STORTINGSVALGET 2021

BLIKKS PARTIGUIDE

Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, men har du full oversikt over partienes lhbt+politikk?

Publisert Sist oppdatert

Hva tenker de politiske partiene om desentraliseringen av behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens? Er dagens forslag om forbud mot konverteringsterapi godt nok? Og mener de barn bør kunne ha mer enn to juridiske foreldre?

Mandag 13. september er det valgdag. Over én million mennesker har allerede avgitt sine forhåndsstemmer. Har du ikke ennå bestemt hvilket parti som får din stemme i år? Eller er du kanskje usikker på hva ditt parti tenker om skeiv politikk?

I denne artikkelserien har Blikk stilt 7 spørsmål til representanter fra 8 ulike stortingspartier, for å veilede både skeive og streite velgere gjennom noen av de viktigste sakene i årets skeive valgkampsesong.

Under kan du lese partienes svar. Lenger ned i saken får du bakgrunnsinformasjon om sakene vi har trukket fram.

Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har besvart Blikks henvendelse. KrF ønsket å delta, men uttalte at de ikke hadde tid til å besvare spørsmålene.

Dette er temaene vi har fokusert på:

  • Forbud mot konverteringsterapi
  • Helsetilbudet for personer med kjønninkongruens
  • Hatkriminalitet
  • Regnbuefamilier
  • Skeiv kompetanse i skole og barnehage
  • Psykiske helse
  • Skeive asylsøkere og flyktninger

Hvordan stemmer jeg?

Du kan forhåndsstemme i alle landets valglokaler fram til fredag 10. september. På selve valgdagen må du stemme i kommunen du er bosatt i per 30. juni 2021, men du kan stemme i hvilket som helst valglokale i kommunen. Stemmer du fra utlandet, kan du gjøre dette fram til 3. september.

Husk å ta med deg legitimasjon. Dette kan for eksempel være pass, nasjonalt ID-kort, førerkort eller bankkort med bilde

Dersom du er i karantene skal du ikke stemme i ordinære valglokaler. Dersom du er i isolasjon skal du stemme hjemmefra. Ta kontakt medkommunen for informasjon om hva som gjelder der du bor.

Mer informasjon om stortings- og sametingsvalget finner du på valg.no.

Godt valg!

.

Klikk på logoene for å se hva partiene har svart:

Dette har vi spurt partiene om:

Hvor står de i spørsmålet om forbud mot konverteringsterapi, og er de fornøyde med dagens lovforslag?

Bakgrunn: Regjeringens lovforslag om forbud mot konverteringsterapi har blitt møtt med både jubel og kritikk. I høringsnotatet foreslår Kulturdepartementet at konverteringsterapi i loven skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet». Spørsmålet om aldersgrensen for forbudet skal settes til 16 eller 18 år åpent i høringen.

Vil de prioritere den planlagte desentraliseringen av helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens?

Bakgrunn: I juni lanserte regjeringen sin nye LHBT+handlingsplan for 2021-2024. Der skriver de at de ønsker å implementere faglig nasjonal retningslinje for behandling av transpersoner. Retningslinjen taler klart til fordel for en desentralisering av behandlingstilbudet, slik at personer med kjønnsinkongruens i distriktene også skal få tilgang på hjelp. Skeive organisasjoner og aktivister er fremdeles usikre på hvor reell planen om desentralisering er, og om vi kan forvente å se noen endringer i nær framtid.

Vil de bevilge mer penger og ressurser til bekjempelse av hatkriminalitet mot skeive og skeive minoriteter?

Bakgrunn: I 2014 opprettet Oslo politidistrikt en egen hatkrimgruppe. Gruppas rapport fra 2020 kunne melde om en betydelig nedgang i antall anmeldelser av hatkriminalitet begått mot skeive. Dette er imidlertid ikke bare gode nyheter. «Innbyggerundersøkelser har vist oss at det generelt er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet. Vi ser derfor på en nedgang i antall anmeldelser, som mer bekymringsfullt enn at det er en ønsket utvikling» sa Monica Lillebakken, leder av hatkrimgruppa, i et intervju med Blikk tidligere i år.

Hvordan stiller de seg til en kjønnsnøytral «pater est»-regel? Og er det positivt at et barn har mer enn to foreldre?

Bakgrunn: I Norge har vi en såkalt «pater est»-regel. Denne innebærer at mors samboer eller ektefelle automatisk regnes som far til barnet om de bor sammen eller er gift ved barnets fødsel. Flere ønsker nå en utvidelse at regelen, slik at denne også gjelder for medmødre, som per i dag må adoptere barnet om de ikke var inkludert da prøverørsbehandlingen eller inseminasjonen fant sted. Dette har allerede blitt innført i Sverige. Et annet problem regnbuefamilier møter på er forventningen om at et barn kun har to foreldre. Som streite familier, består regnbuefamilier som oftest av to foreldre som oppdrar barna, men i flere tilfeller samarbeider både biologiske og juridiske foreldre om oppfølgingen av barna.

Vil de jobbe for å få inn mer undervisning og informasjon om skeiv tematikk i skolen og barnehagen?

Bakgrunn: Skeive barn og unge melder stadig om for dårlig undervisning i skeiv tematikk i skolen. Blikk snakket nylig med Runa Erlien (16), kjent fra den nye dokumentarfilmen «Hei Verden». Hun kjempet en kamp mot skolen for å få lov til å komme ut av skapet til de andre barna. «Hvis vi hadde lært om seksualitet i litt yngre alder, hadde mye løst seg» sier Runa. Hun kan ikke huske å ha hatt noen timer om skeivhet på barneskolen, før den dagen hun kom ut, og mener barn bør introduseres for skeive temaer allerede i barnehagealder.

Hvordan vil de jobbe for å bedre skeiv psykisk helse?

Bakgrunn: Under årets Oslo Pride i år, lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en nasjonal studie av levekårene til skeive. Her konkluderte Bufdir med at skeive er mer utsatt for psykiske helseplager enn den øvrige befolkningen. Blant annet kunne de rapportere at flere enn én av tre transpersoner har blitt voldtatt, og at 30 prosent av transpersoner har forsøkt å ta livet sitt, mot 12 prosent av cis-personer.

Ønsker de å ta imot flere skeive asylsøkere? Og hva vil de gjøre med dagens krav om bevis på to års ekteskap eller samboerskap – et krav som viser seg å være vanskelig for asylsøkere fra land som ikke tillater likekjønnet ekteskap eller samboerskap?

Bakgrunn: Flere mener det er for vanskelig å få opphold, og at kravene som stilles skeive asylsøkere og flyktninger er for strenge. Hvordan «beviser» man skeivhet, som grunnlag for en asylsøknad? Skeiv verden påpeker også at kravet om bevis på to års ekteskap eller samboerskap er umulig å oppfylle for skeive som kommer fra land hvor ekteskap er ulovlig, og samboerskap er risikabelt.

Powered by Labrador CMS