Meninger
Normkritikk i skolen nå!
– Normkritikk bør ikke reduseres til fragmenter i diverse fag, men etableres som eget emne i læreplanen, skriver Therese Riiber Bekkevold (24), skeiv aktivist, samfunnskritiker og styremedlem i Skeiv Ungdom Trøndelag
Refleksjonsoppgaver, teoretisk og praktisk filosofi og drøfting er nøkkelfaktorer i grunnskolens lærestoff, men er det på tide med normkritikk som eget fag? Jeg tenker det burde vært etablert i går.
Fra vi er født blir kjønnsroller og kjønnsnormer indoktrinert. Nyfødte barn blir pålagt definisjonen «gutt» eller «jente» basert på kjønnsorgan.
Oppveksten til disse barna er sterkt preget av fargene blå og rosa, lekebiler og barbiedukker, dress og kjole, kort hår og langt hår og generelt maskulin og feminin – en uavbrutt rekke av kjønnsnormer dyrka fra 1700-tallets blomstring av tokjønnsmodellen og et konservativt ønske om patriarki.
Om noe så harmløst som hårvekst eller klesplagg gjør deg kvalm, da er det kanskje på tide å ta et oppgjør med deg selv og fordommene dine, skriver
Segregering og makt
News flash, vi lever i 2022. Interkjønn og ikke-binær eksisterer, kjønnsorgan er ikke ene og alene definisjonen av hvilket kjønn du er og kjønn har ikke eierskap over farger, leker og klær.
Det er oppdiktede grunnlag og ikke minst dårlige unnskyldninger for segregering og makt. En heteronormativ samfunnsutvikling som produserer en forestilling av mannen som subjekt og kvinnen som objekt – det etableres et patriarkat. Dette dyrker ett sett med hetero- og cisnormative leveregler, og rammer et uoppnåelig ideal. Dermed starter en eksklusjon av normbrytere, noe som rettferdiggjøres med pro-patriarkalsk retorikk.
Der vi burde ansett den normative kjønnsforståelsen «mann - kvinne» og «maskulin - feminin» som problemet, blir heller avvik fra kjønnsnormene ansett som problemet.
Majoriteten av norsk befolkning verdsetter heldigvis et fargerikt og kreativt samfunn, noe som skaper trygge miljøer og øker livskvaliteten for mange. Men det fåtallet som gjenstår har nok makt til å få enkelte til å tvile på hele sin eksistens og tenke «har livet mitt ingen verdi?» Ikke minst blir tokjønnsmodellen fremdeles glorifisert og folket går med skylapper for å slippe konfrontasjon med problemstillingene dette fører med seg.
Min opplevelse er at «norske verdier» legger mye press på individualitet.
Spyfaktor
Å skille på oss som mennesker, å ha en form for individualitet, er ikke nødvendigvis en dum ting. Det er faktisk ganske viktig å kunne finne seg selv, være den man er og skape sin egen vei.
Min opplevelse er at «norske verdier» legger mye press på individualitet. Problemet er at disse verdiene begrenser seg nettopp der – ved disse konservative kjønnsdelte verdiene som for all del ikke må overlappe under noen omstendigheter.
En mann med kjole, en kvinne med skjegg eller andre kjønnskreative utseender har tydeligvis evnen til å få folk til å kaste opp. Et oppkast som ofte sendes normbryternes vei i form av spydige kommentarer og handlinger. Om noe så harmløst som hårvekst eller klesplagg gjør deg kvalm, da er det kanskje på tide å ta et oppgjør med deg selv og fordommene dine. Ytringsfriheten elsker vi, men det er ganske forkastelig å utnytte det til gevinst for egen arroganse og narsissisme.
Slike holdninger og meninger har ikke på magisk vis dukket opp, det er lært. Observert. Formet. Da blir spørsmålet hvor er rota til problemet?
Vi kan ikke med sikkerhet si at det er skolebenken, da det er mange faktorer å ta til betraktning, men det er et relevant sted å starte. Dette er vel og merke ikke kritikk mot skoler eller lærere, heller en oppfordring til Kunnskapsdepartementet og Stortinget om en reformasjon i læreplanene.
Kjønnsnormer som målskive
Normkritikk kan handle om så mangt, men det er ingen tvil om at kjønn og seksualitet er ekstra aktuelt i lys av de polariserte samfunnsdebattene vi befinner oss i nå. Kjønn og kjønnsidentitet har satt sine spor i både politikken og den hverdagslige praten.
Vi alle har forskjellige meninger og verdier, som i bunn og grunn alltid skal respekteres. Det er når det begynner å såre menneskers grunnleggende verdi at det blir et samfunnsproblem.
Radikalfeminister, transkativister og opionsdannere hoier med paroler og blar ut sin kunnskap i kronikker. Kritikere stiller likedant med motsvar. Imellom finner vi biologer, sexologer og kjønnsforskere som svinger mellom lagene med gode argumenter på begge sider. Noen mer trangsynte og ensidige enn andre.
En side kan si «kjønn er komplekst og en biologisk enten/eller forklaring blir en overforenkling, i beste fall» og en annen sier «biologisk definisjon av kjønn er strakt fram – det eksisterer kun kvinne og mann». Påstandene utelukker ikke direkte hverandre, men beviser heller dårlig kommunikasjon, misforståelser og … arroganse?
En ting er klart og det er at det er vanskelig å forholde seg til. Vi alle har forskjellige meninger og verdier, som i bunn og grunn alltid skal respekteres. Det er når det begynner å såre menneskers grunnleggende verdi at det blir et samfunnsproblem.
Behovet for løsrivelse fra begrensede forståelsesmåter er høyst aktuelt og da må vi stille oss selv spørsmålet om vi trenger en oppdatering i skolebenkens påvirkningskraft.
På med dykkermaska, vi skal i dybden
Er det på tide med normkritisk pedagogikk i skole? Er det på tide med normkritikk som fag? Det eksisterer allerede noe undervisning om det i små menger i forskjellige fag, men det er alt i fra nok. Normkritikk bør ikke reduseres til fragmenter i diverse fag, men etableres som eget emne i læreplanen.
Det holder ikke å fortelle en klasse «vi skal være snille og greie mot alle uansett kjønn, etnisitet, seksualitet og annet». Man må gå i dybden på de forskjellige temaene og problemstillingene.
Det er behov for grundig undervisning og refleksjonsoppgaver om normbevissthet, flerkulturelle samfunn og perspektiver for å utvikle antidiskriminerende holdninger og mangfoldskompetanse. Utforske kjønnsnormer, tokjønnmodellen, heteronormen, hvithetsnormen, kroppsnormer, normer knyttet til funksjonevne, og mye mer. Vi trenger å skape trygge psykososiale skolemiljøer.
Og desto fortere dette kan etableres, desto fortere kan det skapes et mer reflektert samfunn og fremtidens sittende statsminister kan om 50 år beklage seg for at det ikke ble gjort før.
