Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit. 

Kjære Jim

Vi er foreldre og nærstående til unge med kjønnsinkongruens.

– Det er en kamp for å utvide kjønnsrommet for alle

Paul Omar Lervåg mener det ikke må handle om enten/eller. Hverken for homser og lesbiske som føler at kjønnsrommet er for trangt, eller transpersoner og ikke-binære som vil ut av boksen de er satt i.

Vi har lest din kronikk i Aftenposten, og den oppfølgende debatten i Blikk.

Først vil vi rydde litt i påstander:

1) Rapid onset gender dysphoria (ROGD) er en gammel undersøkelse utført av Lisa Littman. Undersøkelsen antyder at ROGD oppstår som resultat av sosial smitte og gruppepress. Undersøkelsen er ikke anbefalt av noen større organisasjoner. Derimot er det anbefalt ikke å bruke den, blant annet av The World Professional Association for Transgender Health. 

Det er en litt gammeldags, og litt trist holdning, dette med at barn er så lett påvirkelige at det er skadelig for dem å høre om forskjellige måter å være menneske på.

2) WHO har for lengst fastslått at det å være trans ikke er en psykisk lidelse. De uttaler det såpass sterkt som at det å klassifisere trans som en psykisk lidelse, fører til enormt stigma. 

Jim Swann svarer Paul Omar Lervåg

– Jeg mener trans ikke er noe man er, men noe man gjør, skriver Jim Swann.

Det er en litt gammeldags, og litt farlig holdning, dette med at det man ikke helt forstår, må være noe sykt.

3) Å kle seg ut betyr ifølge Det Norske Akademis ordbok å ta på seg plagg, drakt eller kostyme som gjør at man ikke ligner seg selv.

Det å kle seg ut er altså det motsatte av hva en transperson gjør, siden du kan si at de tar på seg plagg som gjør at de ligner på seg selv.

Det er noe litt gammeldags, og litt artig, dette med å tro at noe er tull når det egentlig er noe du burde vite, som du har gått glipp av.

– Jim Swanns svar er full av transfornektende ideologi

Paul Omar Lervåg svarer på Jim Swanns tilsvar til eget innlegg; «Det er en kamp for å utvide kjønnsrommet for alle»

4) Å skrive en kronikk om mennesker du ikke har snakket med, antyde at de er forvirret, psykisk syke, uten virkelighetsoppfatning og at foreldrene deres kanskje driver med barnemishandling, for så å ta protestene fra de samme menneskene som at det er «en god start» og kaller det en «dialog», er underlig.

Det er noe litt gammeldags, og litt virkelighetsfjernt, dette med å tro at det du har hørt fra naboen og hun jenta på jobben, er det samme som å ha relevant kunnskap om et tema.

Vi er foreldre til unge med kjønnsinkongruens.

Egentlig er vi barnehagelærere, helsesykepleiere, pedagoger og kronikkforfattere. Vi har videreutdanninger og kurs og rosa kompetanse, og likevel er det foreldre og nærstående til unge med kjønnsinkongruens som er tittelen som teller mest, når det er våre barns liv som er oppe til debatt.

– For mange som deltar i kjønnsdebatten ser kildekritikk ut til å være et fremmedord

Vesle Krey kommenterer komiker Jim Swanns utspill om kjønn.

Det å lytte til barn, og tro på det barn sier når de forteller deg hvem de er, er ikke barnemishandling.

Det skulle bare mangle at de blir møtt med vennlighet og kjærlighet og et ønske om å lære mer – ikke gamle forestillinger om tomboys og psykiske lidelser.

Og kjære Jim – send oss gjerne en e-post før du skriver neste kronikk.

Vi liker å dele kunnskap med folk som trenger det.